Måtte bare få dette ut.

Er det jeg som er gal? Gal som vil ha mer oppmerksomhet? Veit ikke helt hva jeg hadde forventa egentlig. Veit jo at jeg er sammen med deg, og at du aldri har vært veldig romantisk. Mulig hjernen min tenkte: nå er jeg gravid, da endrer han seg drastisk. Mulig jeg trodde alt skulle forandre seg, jeg veit ikke. Har jo merka at jeg har større forventninger til deg, men ennå har jeg ikke fått mer oppmerksomhet og ikke har du blitt mer romantisk heller. Og de gangene jeg har prøvd å få til noe har du drept stemningen ganske fort. Sånn som den kvelden jeg hadde planlagt pizza. Først var du imot pizzaen og jeg som hadde tenkt på dette i hele dag blei skuffa og såra. Du lager jo aldri middagen, men klage på mine planer, ja det kan du… Hjalp jo heller ikke at valpen til foreldrene mine kom utover kvelden da, men det er jo ikke din feil. Veit ikke helt hvorfor jeg drømmer om at en gang skal det skje. At du kanskje har rydda hele hybelen, skifta på senga, lagd mat og lagd en romantisk stemning. Jeg veit jo at du ikke er sånn, og jeg veit det er jeg som har alt for høye forventninger til deg. Og jeg lover at jeg skal prøve å slutte. Men det er ikke alltid så lett heller, jeg har prøvd lenge nå å ignorere det. Du fortjener ikke at jeg forventer så mye av deg, og jeg burde ikke forvente meg at du skal forandre deg. Kanskje jeg bare venta meg litt mer enn det jeg kan få. Litt mer romantikk eller noe…

Så ja, jeg er sint på meg fordi jeg forventer det av deg, jeg er sint på deg fordi du ikke gjør noe av det, og du ikke avlaster meg mer og rydder. Så da blir jeg sint og sur på meg selv fordi hjemmet vårt ser ut som et bomba horehus og jeg ikke har nok krefter til å gjøre noe.

Jeg blir såra og lei meg når du ikke gjør noe av det jeg vil du skal gjøre, og jeg blir såra og lei meg fordi jeg i det hele tatt forventer at du skulle gjøre noe av det.

Og jeg er konstant livredd for det jeg har i vente, jeg vil virkelig ikke gjennom den fødselen.

Du veit jeg elsker deg utrolig masse, og tro meg, dette er ikke lett for meg eller for deg vil jeg tro. Skriver det heller ned jeg, for innimellom er det helt umulig å snakke med deg. Jeg har en sperre slik at det ikke er alltid like lett å snakke helt ut. Men jeg prøver. Veit ikke helt hvilket resultat jeg forventer av dette, kanskje at du skal forstå meg litt mer, å at du skal skjønne at det ikke er helt lett å være meg for tiden heller.

Tror forresten du bare skal glemme den rosen du liksom skylder meg (du har jo glemt den uansett så…) jeg fortjener den ikke i det hele tatt.

Og ja vennen min, jeg veit du elsker meg og jeg veit innerst inne at det er bare meg du vil ha, men er ikke så lett å tenke klart når jeg føler meg som den heksa. Blir bare redd du skal finne noe bedre, for tro meg, det finns.

Kan ikke akkurat forsvare meg selv lengre, for det er ingenting å forsvare. Du er bare herlig og støtter meg og gjør alt for meg, og enda forventer jeg mer. Syns nesten synd på deg. Og jeg har ikke noe imot at du sitter ved maskinen din hele tiden, så ikke slutt med det. Men kanskje ta armene vekk fra tastaturet når du skal gi meg en kos. Vil ha en kos, ikke føle at jeg må ta en kos hele tiden. Skader ikke å holde rundt meg litt.

Beklager så mye vennen, er ikke meningen å ødelegge alt mellom oss, selv om det ser ut som jeg prøver for harde livet. Og jeg kan ikke bare skylde på hormoner og graviditet heller er jeg redd, er grenser på hvor mye de kan klare å ødelegge. Bare ikke glem at jeg elsker deg, og vil ha deg for alltid. Du betyr så ekstremt mye for meg, at det ikke er lett å snakke med deg heller, fordi jeg alltid får for dårlig samvittighet til å fullføre det jeg skulle si. Men nå har jeg klart det, tror jeg.

Elsker deg. Mange kyss fra heksa de…