må bare skrive inn her å få luftet litt her.. handler om kjærestn min..
vi har en sønn på tre mnd. han er noe av det beste som har hendt meg.. men kjærestn min virker så j***** likegyldig til alt. er dette normalt eller? da jeg var gravid, festet han nesten hver helg, fredag å lørdag. til og med da jeg nermet meg termin. jeg sa til han at han måtte roe seg litt ned da.. .enn om jeg måtte dra, å han var full.. da fikk han ikke være med på fødsel.. og det såret meg egentli mye. for jeg ville jo ha han med. d ble fødsel natte etter terminen. han hadde drukket tidligere på kvelden, ikke så mye men,,
nå fester han fortsatt hver helg.. om han er sammen med den nye familien sin, så virker det som han kjeder seg. ikke sier han noe heller,. sitter foran dataen på kveldene og sovner som regel.. ofte etter at han har spist middag.. da vekker jeg han når jeg skal legge meg.
men det er jeg som steller gutten, jeg som lager mat, jeg som leker med han, jeg som går turer, jeg som legger han.. han har lagt ham ned en gang etter han ble født.
han er blitt helt likgyldig. jeg spurte han i dag når han ville være sammen med oss da.. å finne på noe å kose oss ol. men d gjorde han jo i ukedagene. i helgene ville han være sammen med gutta!!
er det normalt at en nybakt far fester hver helg eller?
han sier han er sliten når han har vært på jobb om dagene.. ok greit sier jeg, men jeg er også sliten av våken netter osv. han sover jo bare da. men han tror ikke det går an å bli sliten av å være hjemme. men det er jo en del husarbeid som må gjøres fordi.
skal snart flytte i et hus nå, vet ikke om det er verdt d. selv føler jeg at jeg ikke orker å bo sammen med han når ting er sånn. har snakket mye med ham om dette. men han blir bare sur, forsvarer seg og giddeer ikke og høre. er det jeg som her tett eller?
prøver og gjøre ham fornøyd me alt, men nå er det ikke så mye som et takk eller noe. blir veldig frustrert. sieer ting som sårer meg hele tiden.
når jeg har snakket med ham om dette, så sier han at jeg ikke må legge på meg det, ikke bry meg, men hvorfor sier han slike ting da? at jeg må ta ansvar, at han ikke stoler på meg, at jeg er tykk, osv..
trodde vi skulle få det fint etter at lillegutt kom til verden, men ting har blitt værre. han er helt likegyldig, sier ting som sårer, tilbringer heller en dag med kompiser å drikking enn å være sammen med oss. spurte han en gang om jeg kunne dra til en venninne av med en liten tur. da måtte jeg ta med meg gutten, for han skulle kansje til noen kompiser. time will shox svarte han med..
hva skal jeg gjøre? er skikkelig lei av å være såret å lei meg å bo sammen med en som bryr seg så lite. men håper det vil fungere ogsåå, for gutten sin del.. vil jo at han skal bli kjent med pappan sin, samma at pappan får oppleve og se alt det nye han gjør..
hilsen en tirst jente..:(
|
