Far og mor svarer debatten
På oppfordring har vi nå laget denne debatten slik at damene holder seg unna pappa praten. Her kan damene/mødrene stille spørsmål om det meste til mennene/fedrene.
Vi har også testosteron vs østrogen debatten, men den er mer for friske debatt utvekslinger.Testosteron mot østrogen
Vi har også testosteron vs østrogen debatten, men den er mer for friske debatt utvekslinger.Testosteron mot østrogen
ønsker litt synspunket her.... plis:( |
01:54 27.05.2008 |
|---|---|
må bare skrive inn her å få luftet litt her.. handler om kjærestn min.. vi har en sønn på tre mnd. han er noe av det beste som har hendt meg.. men kjærestn min virker så j***** likegyldig til alt. er dette normalt eller? da jeg var gravid, festet han nesten hver helg, fredag å lørdag. til og med da jeg nermet meg termin. jeg sa til han at han måtte roe seg litt ned da.. .enn om jeg måtte dra, å han var full.. da fikk han ikke være med på fødsel.. og det såret meg egentli mye. for jeg ville jo ha han med. d ble fødsel natte etter terminen. han hadde drukket tidligere på kvelden, ikke så mye men,, nå fester han fortsatt hver helg.. om han er sammen med den nye familien sin, så virker det som han kjeder seg. ikke sier han noe heller,. sitter foran dataen på kveldene og sovner som regel.. ofte etter at han har spist middag.. da vekker jeg han når jeg skal legge meg. men det er jeg som steller gutten, jeg som lager mat, jeg som leker med han, jeg som går turer, jeg som legger han.. han har lagt ham ned en gang etter han ble født. han er blitt helt likgyldig. jeg spurte han i dag når han ville være sammen med oss da.. å finne på noe å kose oss ol. men d gjorde han jo i ukedagene. i helgene ville han være sammen med gutta!! er det normalt at en nybakt far fester hver helg eller? han sier han er sliten når han har vært på jobb om dagene.. ok greit sier jeg, men jeg er også sliten av våken netter osv. han sover jo bare da. men han tror ikke det går an å bli sliten av å være hjemme. men det er jo en del husarbeid som må gjøres fordi. skal snart flytte i et hus nå, vet ikke om det er verdt d. selv føler jeg at jeg ikke orker å bo sammen med han når ting er sånn. har snakket mye med ham om dette. men han blir bare sur, forsvarer seg og giddeer ikke og høre. er det jeg som her tett eller? prøver og gjøre ham fornøyd me alt, men nå er det ikke så mye som et takk eller noe. blir veldig frustrert. sieer ting som sårer meg hele tiden. når jeg har snakket med ham om dette, så sier han at jeg ikke må legge på meg det, ikke bry meg, men hvorfor sier han slike ting da? at jeg må ta ansvar, at han ikke stoler på meg, at jeg er tykk, osv.. trodde vi skulle få det fint etter at lillegutt kom til verden, men ting har blitt værre. han er helt likegyldig, sier ting som sårer, tilbringer heller en dag med kompiser å drikking enn å være sammen med oss. spurte han en gang om jeg kunne dra til en venninne av med en liten tur. da måtte jeg ta med meg gutten, for han skulle kansje til noen kompiser. time will shox svarte han med.. hva skal jeg gjøre? er skikkelig lei av å være såret å lei meg å bo sammen med en som bryr seg så lite. men håper det vil fungere ogsåå, for gutten sin del.. vil jo at han skal bli kjent med pappan sin, samma at pappan får oppleve og se alt det nye han gjør.. hilsen en tirst jente..:( |
|
| tonji-mi | |
Sv: ønsker litt synspunket her.... plis:( |
02:26 27.05.2008 |
|---|---|
For det første, tror jeg han har problemer med å forholde seg til dette nye, den store omveltningen som har skjedd i livet deres. Han reagerer med å trekke seg unna og være likegyldig fordi han ikke vet hva han skal gjøre med dette. For det andre, han virker ikke særlig voksen, Han tror han fortsatt kan gjøre som han gjorde før. eller egentlig vet han bedre, men er ikke trygg i situasjonen. For det tredje, ville han egentlig ha barn? Hvordan var reaksjonen hans da du ble gravid? Han trenger tid til å venne seg til dette. Likevel må du fortelle ham i klartekst hva det vil si å være far, dette med å være en familie, fungere sammen osv. Dere må sette dere ned og prate om dette, ikke angrip han dårlig handlingsmønster, men snakk om hva som skal til/hvordan ting kan bli bedre. Det er også ofte sånn at menn ikke helt vet hva de skal gjøre med ungen når den er så liten, Det er lettere å forholde seg til den når han vokser seg litt større, og en kan lære dem ting og kommunisere. |
|
| Clue | |
Sv: ønsker litt synspunket her.... plis:( |
10:50 27.05.2008 |
|---|---|
Hva skal du med han? det høres ut som om du klarer deg alene allerede! Hvis du flytter for deg selv er den eneste forskjellen at du slipper å irritere deg og bli lei deg pga han. Men du er kanskje likegyldig du også siden du har latt han feste hver helg? |
|
| Line 76 | |
Sv: ønsker litt synspunket her.... plis:( |
15:25 27.05.2008 |
|---|---|
jeg blir jo nesten likegyldig når det har pågått sånn en stund.. men tenker på guttn inni dette også... det er ikke at vi krangler, men han sier ikke noe.. har prøvd å snakket me han, men da fikk jeg til svar at jeg måtte dra til søsteren min å finne ut hva jeg ville.. jeg hvet jo hva jeg vil. jeg vil ha et bedre forhold, lykkelig et. har snakket med han om festingen også. at det er ikke bare bare å feste nå... vi har jo tråss alt fått en liten baby å ta vasre på...han mener at svigermor kan passe på han, så kan vi dra begge to..men jeg fikk ikke en nge for å sette han bort heller da, for at vi kan dra og feste,, en gang i blandt, helt greit men ikke hver helg. det er når at han har bestemt seg for å dra og feste, så gidder ikke jeg å nekte.. for da blir han hjemme og er sur heller.. men han vet hva jeg syns om det, og han vet jeg blir sur.. han kan spørre meg om det er greit, og jeg sier nei, så drarn alikavell..mine meninger teller ikke... har sikkert fått det mye bedre alene, men jeg vet også hvor fint vi har det sammen når vi har det bra.. men nå har det jo blitt flere nedturer enn oppturer... ja, han ville ha barnet han også... gledet seg veldig etter vi var på ul.. men hvor er det blitt av den mannen jeg forelsket meg i, som brydde seg og viste at han var gla i meg.. |
|
| tonji-mi | |
Sv: ønsker litt synspunket her.... plis:( |
14:30 1.06.2008 |
|---|---|
dere kan ikke fotsette slik iallefall, det er ikke rettferdig for noen av dere, lille barnet fortjener å ha en far som er der han også... husk også jo mer lei deg og følelsesmessig nedbrutt du er, jo mere smitter du over på den lille. snakk med en tereaput dere tror jeg, så¨får dere finne ut en gang for alle hva som skjer videre... du kan ikke ha det slik, du vil ende opp med å bli helt psykisk nedbrutt til slutt... har du noen anelse om hvorfor han er slik ? han behøver hjelp til å få opp øynene iallefall... hadde jeg vært deg, ville jeg varslet ham en dag når han kommer hjem fra jobb at du drar bort, og at han får passe gutten og bare dra... det fortjener dere alle :=) snu litt på flisa, få ham til å ta seg permisjon og være hjemme med baby'n... så kanskje hans øyne åpner seg, både for kosen og at det faktisk er krevende og slitsomt.. slik som det er nå, har ikke barnet noe nytte av å bo med far heller.. Gjør noe med situasjon og lykke til :) |
|
| Bals | |
