BarniMagen.com

offa meg :( nei jeg synest ikke du lager en stor scene ut av det, jeg synest faktisk synd på deg jeg. Du har all rett til å være lei deg vennen.
Jeg synest at han er uomtenksom og slem når han sier det han sa til deg.. men jeg villa gått hjem å sakt at han burde sette seg ned lame deg å prate ut om det der.. for dere kan ikke bare lavære å prate om det.. det må fixes.

Takk :) Prøver å prate med han om det.. Spørr om han kanskje ikke har så veldig lyst til å gifte seg.. Han sier han har lyst men føler ikke han sier hele sanheten heller.. Han kan jo bare si det til meg, jeg kommer til å bli såra men det er jo bedre å si sanheten enn at jeg går å planlegger et bryllup som han ikke har lyst til.. :(

HI

ja skjønner hva du mener.. samboeren min og jeg har vert forlovet noen år, å jeg sier at jeg har lyst å gifte meg neste sommer, men han virker litt usikker, og sier at det er ikke noe man skal stresse med.. men jeg bare vener litt til:P men har ikke tenkt å vente mange år for å si det sånn..

Du har vel rett til å være lei deg ja. Det hele høres rett og slett litt rart ut, er det andre ting dere er uenige om i tillegg til bryllup? Uansett. Hele poenget med forlovelse er jo at da HAR man ihvertfall en plan om å gifte seg med hverandre, om ikke alle detaljene er på plass så er det i hvertfall enighet om sluttresultatet.

Er det forresten bare hans hus?

Ja det er bare hans hus.. Vet han har grunn til å si det.. Men trodde ikke han så på det som bare hans hus.. At han så på det som et sted vi bodde sammen og et sted vi skal oppdra barna våres..

Når jeg kom hjem så var han dritings og lillegutt lå å skreik.. Da var det nok for meg! Da satte jeg foten ned..

At du ikke ber om å få eie 1/2 parten av huset... Hvis man har barn sammen og er samboere er vel ikke det for mye å be om?
Du kan kjøpe deg inn.
Er du sikker på at det er dette du vil? Synes han oppfører seg veldig rart og virker usikker. Håper han behandler deg bra ellers.
Min samboer vil heller ikke gifte seg, men vi kan godt være forlovet... Sier at det ikke forandrer noen ting med en ring og en signatur, noe som er sant. Likevel lever jeg i håpet.

Sånn for alle tilfelles skyld ville jeg sikret meg økonomisk ved å kjøpe meg inn i huset. Det trenger ikke gjøres mer komplisert enn at du betaler halvparten av låneavdragene og dokumenterer at det gjøres, men jeg anbefaler at du krever en avtale der det står at du kjøper deg inn i boligen og hvordan betalingen skal foregå, og at det utstedes skjøte som viser at dere eier huset sammen. Hvis ikke står du som enkelte andre har påpekt på bar bakke dersom det skjærer seg helt en dag. Husk også at som samboer har du svært få økonomiske rettigheter ved brudd i forhold til det en ektefelle har.

Nå er det litt lite info å gå ut fra, men jeg ville forsåvidt nølt litt med å binde meg for mye til en dame som fant på å drikke seg dritings mens hun hadde eneansvaret for et (lite? du skriver ikke alder) barn, selv om jeg kanskje hadde "skylden" fordi jeg strøk på dør etter en krangel. Så jeg syns det var bra du satte ned foten i forhold til det :) Det er vel et generelt dårlig tegn at han begynner å drikke hvis det oppstår problemer.

Hei!
Jeg og min mann var forlovet i 11 år før vi giftet oss. Jeg maste veldig- men han ville ikke, eller "ikke nå- men snart". Jeg tok en rolig samtale med han, der jeg gav han tilbake ringen, og sa at jeg elsket han- men dette ble feil for meg. Vi kan vere kjærester og samboere- men ikke forlovet om det ikke fører til bryllup. Det er det forlovelse er til i mine øyner. Han ble lei seg, men forsto mine argumenter. En uke etter gjekk han ned på kne. Jeg fikk dårlig samvittighet- for det var virkelig ikke det jeg var ute etter, og sa at jeg ikke kunne gifte meg med han vist han følte seg presset til det. Da sa han at den samtalen vår var veldig tøff for han-Han ble veldi lei seg, men han trengte det. "Du skulle gjort det for lenge siden" sa han:-) Nå har vi vert gift i to år- og venter barn nr tre. Ikke det at livet er blitt så mye annerledes, men jeg setter stor pris på den tryggheten et ekteskap gir meg (selv om mange vil kalle det naivt).
I og med at forloveden din drakk seg full- har han i alle fall følelser for deg. Håper dere kan finne ut av det. Jeg tror det er lurt å ta opp slike ting en rolig kveld- ikke i sinne. Da blir alt feil. Lykke til i alle fall! Håper det ordner seg for deg og familien din.

Hvorfor fri til noen når en ikke vil gifte seg?? Hele poenget med en forlovelse er jo at man skal ende opp gift. Man blir forlovet under et frieri, og hva blir man spurt om, da?? Jo: "Vil du gifte deg med meg?" .. Skjønner ikke helt tankegangen til mannen din, jeg.. Og skulle det ha seg at det var du som fridde, så har han jo takket ja til et giftemål med deg..

Og en ting til;
Kjøp deg inn i huset!!!! Tanta til pappa bodde også hos sin samboer. Nå etter gaaaanske mange år som samboere og på en alder av 63 har de skilt lag, ,og hun eier ikke nåla i veggen. Bokstavelig talt. Hun har nå leid seg en leilighet og har måttet kjøpt alt nytt.. Hun kunne jo ha kjøpt seg egen leilighet for pengene hun hadde hatt etter at huset ble solgt.. Tenk langsiktig og økonomisk...

hei du som er så lei deg.

først og fremst ville jeg ikke bare gått i sinne fra krangelen hvis jeg var deg. har man viktige ting å snakke om, synes jeg at dere bør være sammen helt til dere har løst de sammen og satt ord på følsene deres.
som et klokt ord er man skal aldri ta med seg problemene til sengs.
jeg synes du bør skrive et brev til han der du skriver ned dine spørsmål og dine tanker om deg selv, om han og dine følser. la han få noen dager på seg til å tenke seg om før dere tar en prat igjen sammen.
jeg er selv av den mening ( og jeg er jente...) at det å gifte seg ikke er et must. det viktigste for meg er at jeg vet hvor jeg og min kjære har hverandre. at vi tar opp ting med en gang de oppstår selv om det kan være vanskelig. men da er det myyyye lettere å leve i et harmonisk forhold til en hver tid. vær ærlig og ikke legg lokk på følsene, de har godt av dagens lys og bare ved å ta de fram kan men løse problemer og komme seg videre!!!!
synes det er veldig synd at du har kommet i en sånn situasjon, men
det å gifte seg bør nødvendigvis være noe begge har lyst til å gjøre.
kanskje er han bare ikke klar for det enda, men det kommer senere.
kanskje er det en grunn til at han ikke har lyst til å gifte seg? spør han om det. det er ikke sikkert det har noe som helst med deg å gjøre.
den som spør får svar.
ønsker deg lykke til og håper du får svar på dine spørsmål og at dere sammen finner veien til lykke.

hilsen ugift, men lykkelig:)

Syns ikke du er urimelig i det hele tatt. Jeg heller skjønner ikke poenget med å være forlovet om ikke meninga er å gifte seg og dele resten av livet sammen.
Jeg har en mann som har sagt til alt og alle at han skal gifte seg neste sommer....hans foreldre er i ekstase og har begynnt å "spare" og planlegge det hele. Men han har fortsatt ikke spurt meg da!!!! Den skjønner ikke jeg helt...Håper det er meg han skal gifte seg med da...i og med at vi har vært sammen lenge og venter vårt første barn om 5 uker.