Det er ikke alltid like lett å slutte å røyke når man prøver. Man forventer liksom ikke at man skal blir gravid med det første. Og dette kjemperøyksuget er det ikke alle som får når de slutter. Hadde jeg prøvd å få abrn i 4 år, så hadde nok jeg også enda røyka, for det må være utrolig frustrerende å ikke kunne bli gravid innen en kort periode. Slutta å røyke dagen jeg fikk positiv test i hånda, slutta ikke før selv om babyen vår er planlagt. Hadde sikkert klart det, men var ikke helt innstilt på det av en eller annen grunn.. Skulle og burde jo slutta med siste p-pilla som ble skylt ned, men det gjorde jeg altså ikke.. Men er rimelig stolt av meg selv som har vært røykfri i 7 måneder, og kutta tvert på dagen uten problem! Har ikke hatt en enste sprekk og holder meg unna passiv røyking..Viljestyrken kom på plass med en gang da, og det kunne ikke ha falt meg inn å røyke så lenge jeg var klar over at det vokste et levende menneske inni meg. Nå har jeg slutta for godt, og kommer ikke til å røyke igjen på fest eller noenting. Røyken er jeg ferdig med;)

Det er ikke uten grunn at røykeavhengighet sammenlignes med herionavhengighet. Har man ikke vært røyker selv, kan man ikke begynne å forstå den mentale kampen som foregår i den enkeltes hode når man skal slutte. Det er som å ha fornuften på en side, og en demon på den andre. Man kjemper med seg selv, rent mentalt.

For veldig mange er den positive testen det som skal til for å kutte tvert. Da er man ansvarlig for et annet liv. De første ukene deler ikke mor og embryo blodbane, så da vil ikke stresset slå seg ut i så stor grad. Dessuten er det bedre med en litt fortvilet mor i startfasen av graviditeten, fremfor en som røyker en 20-pack til dagen gjennom hele svangerskapet.

Ikke mas på venninna di om røyken. Hun vet det så alt for godt selv, og da hjelper det ikke å ha en "skinnhellig" venninde som "vet så mye bedre". Ikke hjelper det hvis du sier at hun sikkert ikke kommer å klare å slutte likevel. I beste fall vil din venninne prøve å ignorere deg eller føle seg irritert. I verste fall sårer du henne veldig. For hvem vet vel ikke at røyk er farlig? At du maser kan gjøre vondt verre.

Det er ikke meningen å være så bisk, men har du ikke vært røyker selv, så har du ikke grunnlag for å forstå hvor stor makt røyken kan ha. Det finnes mange fine hjelpemidler ifm. røykeslutt, og hvis din venninne vil slutte, så kan hun gjerne gjøre dette i samråd med fastlegen sin? Det finnes tabletter som gis på resept som tar vekk den velværefølelsen røyken gir, ved å blokkere det senteret i hjernen som slipper ut disse "velværestoffene". Da vil en etterhvert ikke få lyst på røyk. For en får jo ikke den godfølelsen lenger. Etter en viss tid vil en kunne trappe ned og bli røykfri. Den mentale kampen må en ta i førsten uansett, for en har jo røykevaner, men den fysiske belønningen og det fysiske behovet forsvinner.

Men hvis hun bestemmer seg for å slutte, så støtt henne.Ros henne og hjelp henne når hun sliter. Det er desverre slik med røykere som med andre avhengigheter, en må selv ta det første skrittet og bestemme seg for at nok er nok.