jeg føler meg ensom, alene og redd. dette er første gang jeg er gravid og er 20 år, jag har en samboer på 31 år, og vi har planlagt graviditeten ca et halvt åt. jeg er nå 9 uker på vei.

men av og til føler jeg at han ikke bryr seg, det er greit at jeg har hormoner og er lei meg og slikt, men det virker ikke som han gidder å bry seg, for en uke siden gikk det opp for meg hva jeg egentlig holder på med, jeg er gravid, jeg skal føde og få barn, jeg får et enormt ansvar, og jeg som har lege og sprøyteskrekk gleder meg ikke akkurat til alle undersøkelsene, jeg ble liiiivredd og satt å gråt mine tårer alene på soverommet, da kom han opp til meg og lurte på hva som var galt, jeg sa jeg var livredd og usikker og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så så så han, dette går bra, så gav han meg en klapp på skulderen og gikk ut av rommet, telefonen hans ringte og han satt lenge i telefonen og tulla og skrønet med hvem det nå enn var, etterpå sa han at jeg måtte bare slutte å gråte og heller komme ned en tur, jeg gikk ned og der satt han å så på tv, virket ikke som han så at jeg kom ned trappen en gang. jeg hadde virkelig trengt en å prate med denne kvelden, men han brydde seg ikke, han lata som at alt var i orden, jeg hadde sååå mye jeg ville si, men følte ikke at jeg kunne si det til han, jeg vil heller si det til en som bryr seg. virker nesten som at han tror at jeg egentlig ikke er lei meg, det er bare hormonene, derfor kan han bare overse dem.

han er mye mer opptatt av å gjøre andre ting, han har enda ikke sakt at han gleder seg til å bli pappa på egenhånd, bare hvis jeg spør han så sier han ja. jeg prøver å stoppe han i det han driver med noen ganger og få en klem bare, men da blir jeg fint avvist og dyttet til siden, han har masse annet å gjøre. han sier bare at han elsker meg eller er glad i meg hvis jeg sier det først.

det er så mye jeg skulle ha sagt, jeg vil prate, men føler han ikke bryr seg. jeg føler meg derfor redd, alene og frustrert. jeg er ikke en person som blir sinna, jeg blir bare lei meg, og jeg går rundt å gnager på ting til jeg er helt ødelagt, jeg føler ikke jeg trenger dette akkurat nå...

huff, dette ble langt og rotete, men jeg måtte bare få ut litt steam.