Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
finner ikke:(
15:06 24.03.2009
For noen uker siden så jeg et innlegg her inne hvor det liksom var babyen som snakket til mamman mens den lå inne i magen. Den beklaget at den hadde gjort henne så kvalm og sånn. Var veldig koselig og rørende, men nå finner jeg det ikke igjen. Noen som kan legge det ut på nytt? =)
Ville bare si at jeg er her.
Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg av, å sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si ifra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!
Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje...
Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er glad for at det endelig er over. Jeg er også lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma...
men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen, men jeg har ikke så mye energi, mamma,
så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.
Jeg tror jeg får den beste mammaen i hele verden...
En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse.
For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.
Jeg er så glad for at du har pappa...
Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor.
Hjelper det viss jeg kiler deg litt??
Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...
Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!!
