Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
Bekymringer til over ørene!!
16:00 26.03.2009
Hei.. Jeg tenker så mye på det økonomiske fremover at jeg holder på å bli sprø!! Mye er nok bare hormoner skikkelig på villspor.. Men det bekymrer meg, er så redd vi ikke skal klare oss økonomisk osv.. Jeg har 100% jobb nå, men han jeg bor sammen med sa opp i den forige jobben, men har vært sykemeldt siden da, så penger får han.. Men han må jo finne seg ny jobb snart, når han blir frisk så han kan jobbe.. Det bekyrer meg, pluss at han har klart å opparbeide seg "slike playboy" lån før han traff meg.. Disse må jo også betales ned på..
tror egentlig vi klarer oss fint.. men slike ting plager meg ford! Jeg er rar, vet det :P
