Jeg har opplevd det andre veien jeg så veit ikke om mine råd er hjelpende men kan jo prøve så godt jeg kan :)
Graviditeten var ikke planlagt å jeg oppdaget det faktisk såpass seint ute i svangerskapet, barnefaren kutta ut meg å ungen å ga klar beskjed at han ikke villa ha noe med barnet å gjøre.
Jeg valgte påtross av dette å ta det hele alene da barnet ikke hadde bedt om dette selv, man må ta ansvar for sine egne handlinger å det aktet jeg iallefall å gjøre... Ble av å på fra hans side hele veien, der han etter en stund ville vite av barnet for så å forsvinne igjen. *Slitsomt*
Det jo som er meget viktig i ditt tilfelle er jo at dere kan snakke sammen å samarbeide, for barnet trenger jo deg også....
Har du snakka noe med henne omkring hvordan hun ser for seg løsningen for dere to fremover etter at barnet er født?
Hvordan er det med fødselen, ønsker du å være tilstede?
Er verdt å huske på at barnet fortjener det beste fra dere to, å det kan barnet få selv om dere ikke er sammen i et parforhold..
Skjønner godt at du sitter med frustrasjon å redsel angående hva som skjer nå, å dette er det så utrolig viktig at hun forstår...
|
