Selvfølgelig tenker jeg på det. Jeg har også eldre foreldre, og kjenner meg igjen i det du sier - at jeg skulle ønske de var yngre, spesielt nå som vi har en på 1.5 år. De kan jo ikke stille opp på samme måte som yngre besteforeldre. I mitt tilfelle er de "ekstra" gamle for jenta mi, siden jeg også er såpass gammel da jeg fikk henne.

Det er selvfølgelig mer ideellt om vi hadde vært yngre, men livet artet seg ikke slik for meg. Det er nå jeg har den mannen jeg ønsket barn med, og jeg traff han bare for 5 år siden. Så, da er valget enkelt når vi fortsatt har muligheten. Vi ønsker oss veldig en liten søster eller bror til jenta vår, for da er de ihvertfall to - i tilfelle vi skulle bli "for gamle for tidlig...".

Må innrømme at jeg sukket litt da jeg så dette innlegget. Det er liksom så mye vi over 40 skal tenke på mht på alderen.

Men for å svare kort: Faren min var 35 da jeg ble født og 56 da han døde. Moren min var 44 da jeg ble født og lever idag som en forholdsvis sprek 84-åring.
Så jeg tenker mest på å være sunn og bevare helsen så lenge som mulig.

For å si det slik: Det er bedre å ha en eldre mor som tar vare på helsen sin, enn å ha en ung mor som gir faen! (og ja, jeg håper at noen av de yngre mødrene blir provosert av det ;-)

Og så kommer jeg til å oppmuntre min datter til å få barn tidligere enn meg så sant hun har muligheten.

Jeg forstår at de som er over 40 og barnløse, gjerne ønsker å få barn, for det å være mor er helt fantastisk - og da er det lov å være litt "egoistisk".

Men de som ønsker et atpålatt, eller som er skilt og på død og liv vil ha "kjærelighetsbarnet" med ny mann, har jeg mindre forståelse for.

Veldig enig med anonym 20.33.
Skjønner dere som endelig har funnet mannen dere vil ha barn med, og ikke har noen barn fra før av..
Men dere som begynner å kjede dere litt når barna blir større, da finner dere ut at dere skal lage ett barn til. Det skjønner jeg ikke, desverre.
Jeg er ung og tar vare på helsen min så godt jeg kan :) Får jeg skal ha flere barn!

Så de som er skilt, med alt det innebærer av smerte, tap av barn i hverdagslivet osv, som er heldige nok til å treffe kjærlighetn på nytt, og dermed også ønsker barn med denne kjærligheten, de har du mindre forståelse for? De som ønsker en attpåklatt....er disse gruppene egoister i større grad enn yngre foreldre som også egentlig er egoister som ønsker seg barn..for det er vel slik at det å ønske seg barn, uavhengig av alder, er egoisme......man ønsker ofte barn fordi man er glad i barn,et biologisk behov for reproduksjon m.m

Beklager,..men livet er aldri svart eller hvitt, mennesker og livet er full av nyanser,og de aller fleste ønsker seg barn, uavhengig av alder. Synest ditt innlegg, anonym, som svarer hovedinnlegger er veldig preget av en sneversynt holdning med manglende respekt for menneskets mangfold så vel som mangel på respekt for voksne foreldre.

Jeg er en av de du ikke har forståelse for. Min historie er lang, og vond uten at det er noe jeg kommer til å dele her inne, men jeg skulle så inderlig ønske at det var færre fordomsfulle mennesker her på disse foraene.

Til alle andre modne mødre og prøvere......modne foreldre er etter min mening ofte de beste foreldrene, slik jeg har erfart etter mange år som pedagog i barnehage, skole og atferdsinstitusjoner, så stå på:-)

Nå er det slik at det er stor forskjell på kvinner som er 40,-)
Et godt eksempel er mine to venninne på 39 og 40 - begge nybakte mødre.
Hun på 39 er SUPERFRESH....mer sporty enn de aller fleste her inne og har masse ressurser til å ta seg av et barn til. Hun finner på allverden, er kreativ, full av spillopper og godt humør.
Hun på 40 burde nok ha stanset etter de 2 første (unnskyld....de kommer ikke til å lese dette). Hun er veldig sliten, takler våkenetter dårlig, orker ingenting og gleder seg ikke over den nye situasjonen hun nå er i.

Poenget mitt er at dette handler mer om helse, innstilling til livet, egne ressurser og livssituasjon enn om alder,-) Glem ikke at det finnes kvinner på 38 med langt mer ressurser og pågangsmot enn en på 25. Vi er alle forskjellige,-)

Vi er alle "ofre" for våre foreldres valg, gjennom hele oppveksten, noe som farger resten av våre liv. På godt og vondt. Alder er bare en liten detalj i dette.

Ja, klart en tenker på det. Men mannen min hadde unge foreldre (såvidt 20), og har hele tiden vært klar på at den modenheten som kommer med alderen er viktig og veier opp for noen ekstra år på alderen - hans mor gjorde en god del ting som ikke var så bra i oppdragelsen grunnet manglende selvsikkerhet og modenhet, som til dels preger ham enda og gjør at han ikke har maktet noe nært forhold til henne heller i voksen alder. Det samme vil jeg egentlig si om mine egne foreldre - selv om de var noen år eldre enn hans, og feilene var mindre graverende. Jeg mener også at jeg selv ble en bedre mor fordi jeg ventet til godt passerte 30 - manglet en god del på trygghet i meg selv i 20-årene. Dette er selvsagt veldig individuelt - for noen kommer tryggheten og modenheten sikkert tidligere enn for andre så jeg tviler ikke på at det finnes gode unge foreldre. Vil nok kanskje oppfordre neste generasjon til å starte litt tidligere enn jeg gjorde - særlig siden ytre omstendigheter førte til langt sprang fra førstefødte til nestemann ble aktuelt.

Er nå gravid med nr 2 og er passert 40, så er blitt ekstra bevisst på å passe min egen helse, vil jo gjerne holde meg frisk og opplagt så lenge som mulig - ønsker å kunne være der for egne barnebarn en gang. Tenker litt på at vi nok blir blandt de klart eldste foreldrene for nr 2, selv om vi bor i et område der gjennomsnittsalderen for foreldre nok er en god del over snittet så blir neppe noe større problem for barnet i oppveksten.

Men synes det er litt rart at så mange setter seg så kraftig til doms over andres valg rundt det å bli foreldre i en gitt alder - ung eller eldre, vi vet lite om hva som kan hende oss i livet - og lite om bakgrunnen for andres valg. En får jo av og til inntrykk av at det er et modernitetsfanomen at kvinner får barn sent, men en av mine bestemødre fikk faktisk sin nr 1 og nr 3 med nøyaktig samme alder som jeg får mine to, så føler meg ikke så spesiell.

Jeg bekymrer meg ikke så mye for dette; jeg har 2 barn på under 6 år og ønsker nå nr. 3 (med samme mann), og det er jo greit å ha søsken å spille på om vi går bort før våre barn er middelaldrene... Dessuten er min gode mann 5 år yngre enn meg, og det hjelper kanskje litt :-)?

En annen ting er jo at det blir mer og mer vanlig at kvinner får barn sent i livet, så da blir kanskje venner og søsken viktigere støttespillere i fremtiden? Jeg håper det ;-)!

Blir jeg ikke gravid innen et par år skal jeg heller vurdere å legge prøvingen på hylla...

Hilsen ei på snart 40 år

Skjønner at du føler deg veldig ung nå, men jeg tror det er veldig stor forskjell på 40 og 50 år, for de aller fleste. Når du er 50 så er barnet ditt bare 10 år!
Mine barn er ikke 10 år enda, men jeg kan tenke meg at det også er en veldig aktiv periode. Skole, lekser, aktiviteter både i hverdager og i helger.
Det å ha en tennåring i huset når du snart er pansjonist, det kan jeg heller ikke se for meg er det beste..
Jeg ser faktisk mye likhet i dere litt eldre foreldre og de som er unge.. Ønske er så strekt at dere tenker ikke på alle konsekvensene det har eller kan ha..

Når jeg er 50, er barnet mitt 5 år, når jeg fyller 60, er det konfirmasjon :)
Plager meg ikke det minste og tenker selvsagt ikke på konsekvensene nei ;)

Når jeg leser dette så håper jeg du ikke er seriøs.. 60 år når barnet står til konfirmasjon? Du kan jo ikke vite hvordan helsen din er når du er 60 år.. Jeg ville i hvertfal ikke tatt den sjansen! Jeg vil gjerne oppleve mine barnebarn...

Det må jo rent matematisk bli sånn når jeg får barn i en alder av 45 og barna konfirmeres når de er 15. Da jeg ble gravid, var abort aldri en opsjon bare for at jeg er 45.

Men seriøst, du kan jo ikke vite hva som skjer i livet ditt uansett hvilken alder det er på deg... Du kan bli rammet av sykdom eller noen i din nærmeste familie kan det... Eller din mann...

Jeg jobber til daglig med dødsfall og veit hvor skjørt livet kan være. Det kan ramme hvem som helst. Man må leve sitt eget liv mens man kan, man kan ikke ta noe for gitt... Og du kan bli like syk som 25-åring som en på 60... Så stapp holdningene inni deg selv!

Det begynner nesten å bli slik at enkelte som skriver inn til dette forumet, av en eller annen grunn er de alltid anonyme, indikerer at det burde finnes aldersgrenser for det å få barn.
Vi blir presentert for regnestykker med aldersforskjeller, og konfirmasjonstidspunkt og jeg vet ikke hva.
Kan ikke en av dere lage det politisk korrekte utgangspunktet for å få barn?
Men da må dere ikke bare tenke alder. Da må dere rett og slett ta konsekvensene av å sette igang debatten med å inkludere helsetilstand, sivil status, etnisk tilhørighet, kjønn, seksuell legning, handikapp, psykisk helse, intelligensnivå, boligadresser.
Få det ut!
Jeg vil nå se hele listen. Og inkluder gjerne underkategorier. Med samboer, men ikke kull to (det er visstnok egoistisk mens første barn er greit over 40)
Men aller helst: Signer!
Hvis dere vil forbli anonyme, så kan dere flytte over til anonym-debatten.
Så kan vi eldre mødre få skravle ifred.

Min mor var 26 da hun fikk meg, og som tenåring var jeg ofte irritert over å ha en "gammel" mor (mødrene til venninnene mine fikk barn som 19-20 åringer, så der med ble min mor "gammel"). Men da jeg selv ble 26 var jeg sigle, og det var ikke aktuelt å "pule på by'n" bare for å bli mor. Mannen min møtte jeg da jeg var 30, året etter giftet vi oss og 4 år etter var vi fortsatt ufrivillig barnløse. I våres ble jeg mamma til et lite eventyr fra Sri Lanka - i en alder av 37 år.

Jeg føler meg ikke gammel nå, men skulle like vel ønske at jeg var nærmere 30 og ikke 40. Hvis vi ønsker å adoptere søsken til gutten vår har vi en prosess på 3-4 år foran oss, og dermed bikke jeg 40 og blir veldig gammel mamma jeg også...

jeg har en far på 80 og mor på 65 ser apsolutt fordelen av det å være yngre mor i forhold til at dette barnet kansje ikke vil huske sin morfar..... har barn på 20,19,og 14 så dette er en atpåklatt og ikke planlagt og med en ny mann men det vil ikke si at jeg ikke ønsker det nå av hele mitt hjerte velkommen nå...... det er en mening med alt dypere en vi kan gå..... jeg hadde ikke blitt gravid med spiral vis ikke dette barnet har en mening for meg og sin far og søsken som jeg vil med tiden forså va er..... vi gleder oss alle sammen veldig til dette mirakele kommer :)

Hei, man kan jo ikke la foreldrenes alder bestemme når en skal ha egne barn. Hos oss har vi "gamle" besteforeldre på pappaens side og "unge" besteforeldre på min side, og det er både fordeler og ulemper med dette. De gamle besteforeldrene har jo kjempegod tid og er så rolige og elsker å være sammen med de minste barnebarna, mens de unge besteforeldrene, som også er skilt, har jo egentlig masse annet i livet som de ordner med.... Så dette er jo helt individuellt, kan ikke tenke på hva andre gjør heller. Jeg fikk barn sent, men det passet meg da og hadde nok ikke vært så gunstig tidligere i livet!!! Barn er noe av det flotteste som finnes og man bør være glad man blir gravid!!!

Dette er en debatt som stadig kommer opp, og alltid med de samme gamle argumentene... Det er da overhodet ikke noe nytt at kvinner over 40 fâr barn, mon tro de ble kritisert for det ogsâ for 100 âr siden?
Selv om man fortsatt er fruktbar skal man altsâ la vaere â fâ barn ved passerte 40, fordi man i enkeltes öyne er altfor gammel!

Du er ikke for gammel til å få ett barn når du er 45 år. men når du er 58år, og barnet er blitt tennåring, da er du for gammel til å være aktiv og ta vare på barnet du fikk..!
Ser dere ikke at det blir helt feil?

Det er mye som skjer med kroppen din de årene, fra du er 40 til 50 år..
Om du føler deg kjempe sprek og klar for flere barn når du er 43, så betyr det ikke at du er like sprek og klar for å ta vare på barna når du er 50!

Jeg er ikke redd for å si det jeg mener.. så jeg signerer med mitt nick!

Ja så det du sier er at de som blir gravide når de er over 43++ bør ta abort for de er ikke i stand til å ta vare på barna sine når barna blir tenåringer og de selv er kommet i 50-åra?

Ja, jeg er redd for det.. I de aller fleste tilfeller så mener jeg det.

dancing queen?
hva gjør du egentlig her inne? du er født i 88?? å har fått barn?
er du her inn kun for å lage litt kvalm da eller?

bare lurer litt...
jeg er "ung" mor, men kjenner flere her inne:)

tenkte liksom litt på hva motivasjonen din for å gå inn på dette formuet er?
med mindre du også har venner her....d bare virka ikke helt sånn :)

Dancing Queen, hvis du er født i 1988, hva gjør du på et forum for de over 35? Er du her bare for å være ufordragelig og hetse folk? Det finnes et eget forum for unge mødre; hold deg der du hører hjemme.

Klart dette innlegget provoserer litt. Jeg ble tidlig mor første gang, såvidt over 20 år. Neste barn fikk jeg 10 år senere. Han er forresten nesten 20 år eldre enn meg. God far og super sprek.

Nå er jeg over 40 år. Er nyforelsket i en ny mann. Vi er så glade i hverandre og trygge på hverandre at vi ønsker å lage "kjærlighetsbarnet".

Mine foreldre var 37 år gamle da de fikk meg. Da jeg gikk på ungdomsskolen tenkte jeg mye på at jeg hadde gamle foreldre. Nå er de snart 80 og selvfølgelig tenker jeg mye på at de kanskje en dag om ikke så lenge ikke er her lenger, men sånn er livet. Ingen garanti for hvor lenge man har sine foreldre.

Men... Tidene har forandret seg drastisk de siste årene. Vi velger å bli foreldre først når vi har passert 30 år og kanskje også 40. Er man sprek nok så er det bare å kjøre på mener nå jeg. Nyt livet og alle dets gleder og sorger. Det er å leve og vi lever kun en gang!

Der jeg hører hjemme? Har ikke hørt at det er noen aldersgrense på disse sidene, selvom tema er forkjellige..
Jeg sier ingenting for å provosere. Det var en over her som bad folk om å si meningen sin saklig og signere med nick. Det gjorde jeg. Dere må tåle å høre andres meninger dere også, akkurat som oss som har valgt å få barn når vi er unge.
Jeg er i hvertfal nok til å signere med nicket mitt når jeg sier hva jeg mener. Det er det ikke mange som gjør fortiden!
Nå har jeg sagt hva jeg mener.. Lykke til :)

Maken til useriøs dame du er Dancing Queen....

For det første er du inne på en side som er tilrettelagt for oss over 35 + og så skriver du for å såre og kritiserer oss for å få barn over 40+, er det for å føle deg vel på en måte???

Hva er egentlig hensikten med å bry deg om hvilke ønsker og vi har i livet våre?
Vi er ikke eldre enn vi kan få barn, og det sier jo sitt???
Barna er ønsket og etterlengtet, og vi har som oftest en god økonomi, og stablie forhold som gjør at barna vokser opp i gode og trygge hjem!

Har selv fått barn da jeg var i 28 - 31 - 35 - 38 og nå 42 år og alle er akkurat like elsket og planlagt, og alle med samme mann!
Vil også si at vil si at jo eldre man blir, jo sterkere og stødigere blir man som foreldre!

Hvis du ser i gamle slektsbøker fra forrige århundrer og frem til vår besteforeldregenerasjon, så ser du at det var like vanlig å få barn i moden alder da som nå!
Selvfølgelig var det ikke så vanlig med prevansjon da, men dei fleste ønsket nok barnet dei ventet da som nå!

Hilsen ei som har ei bestemor som var 43 da min mor ble født og flere eldre slektninger som var både 44 og 45 år da dei fikk barn!
Og som selv har mange barn, er selv over 40 og gravid og kunne tenkt meg enda flere! :-)

Stå på alle modne gravide, vær stolte over livet som vokser i magen og få dei barna dere ønsker dere om dere er 35 eller 45 år! :-)

Klem! :-)

Flott at du kom med nick. Jeg er selvfølgelig ikke enig med deg, men det er en annen sak.

Jeg tror vi modne mødre og dere yngre mødre har to ting til felles:
1: Vi ønsker å bli gode mødre.
2:Vi prøver å finne de gode argumentene for at akkurat vi selv kommer til å bli en god mor.

Dessverre kan det noen ganger føre til at vi ser litt ned på andre som ikke er like oss selv.

Kanskje vi skulle være så rause mot hverandre at vi innser at både ungdom og modenhet kan ha sine fordeler og evt sine ulemper.

Selv er jeg forøvrig barn av en meget moden mor (44) og er svært glad for at hun ikke tok abort :-). Det samme er min søster som ble født da mamma var 22 og egentlig ikke var så interessert i barnefaren. Vi har begge hatt våre utfordringer i barndommen, men også gleder av det å ha en moden og erfaren mamma / undommelig og sprek mamma.

Min søster mener forøvrig at 28 er den perfekte alder å bli mor på. Hun burde vite hva hun snakker om etter 6 barn som hun har fått i alderen 20 - 42.
Som du ser er det flere modne mødre her som har samme erfaring.

Hmm,-jeg har fått 5 barn mellom 25 og 42 år. -Og føler faktisk at jeg bare blir en bedre og bedre mor;) Dette er selvfølgelig helt individuelt,-og det er vel hele poenget kanskje? Fungerer som regel dårlig å generalisere,-det vet jo vi som har levd en stund hehe...Lykke til alle vakre, strålende, modne mammaer:) Måtte vi alle få de barna vi ønsker oss....

Blir provosert av å lese disse innleggene.

Hvem bestemmer når vi er FOR gammel til å få barn???
Er det en gjeng umodne drittunger som bestemmer, eller er det vi?????
Ble selv mor som 19 åring, og planlegger å få flere selv om jeg er 40.
Vet at modenhet og erfaring vil gjøre meg en bedre mor nå enn for 20 år siden.
Slutt å hyl over våre valg, pass på dere selv.
Enkelte av dere klarer ikke engang stave enkelte ord riktig, hvordan kan dere da hjelpe ungene deres når de begynner i skolen??
Med årene kommer visdom, det må dere bare innse.
Og hva i h........ vet dere om vår helse??
Tror nok at man blir mere oppmerksom på å ta vare på seg selv når man er mere moden også.

10 poeng til ALLE modne mødre( og prøvere)

He he, ja, ja... Hei, jeg hører ikke egentlig til her, men skulle på 35+ og trykket feil.
Hvor skal man begynne liksom??

Denne diskusjonen kan sikkert holde på til evigheten virker det som.
Men greia er den, at man kan i grunn ikke uttale seg så bastant før man har gått i de skoene. Altså, når man har blitt 42 år og synes at en selv er steingammel, da kan man uttale seg føler jeg.

For da jeg var 20, var jo alle over 35 gamle. Sånn var det bare.
Nå er jeg 39, og synes slett ikke at jeg er gammel, tror faktisk ikke at jeg kommer til å være så gammel når Knerten skal komfirmeres heller.
Da er jeg 50:-)

Selv fant jeg ikke han jeg ønsket meg barn med før jeg var 29, og utifra planen jeg la da jeg var 17... så stemte det ikke i det hele tatt. For da skulle jeg være ferdig med alt av barn før jeg var 25 (hvilket jeg synes var mer enn gammelt nok;-)

Nå ja, det var jo ikke dette det var spørsmål om:-) Nei jeg bekymrer meg ikke for at barna mine får gamle foreldre. Og grunnen til det er at i klassen til Storebror som nå er 7år, er det kun en mamma som er det jeg vil kalle veldig ung. Ellers er resten på vår alder. I gata hvor vi bor er det en familie som er under 30 ellers er resten av barnefamiliene på vår alder.

Hadde jeg kunnet valgt helt fritt utifra når jeg selv ville ha startet med barn, og ikke tatt hensyn til om jeg fant en mann jeg ville dele livet med, eller at ting skulle ligge til rette. Så tror jeg at å starte med første når jeg var 28år ville vært greit. Sånn ble det ikke her, og det er jeg veldig glad for:-)

He he morsomt med de som er født i -88 som sier sin mening da:-)
Jeg har kjørt bil lenger enn de har vært her på kloden:-D

HEI DERE!!! Jeg har en god ide: HVA OM VI STOPPER Å KOMMUNISERE MEN UNGJENTA?

Da slipper vi jo å tenke slik i negativ rettning.
Vi har fortjent å gå graviditeten positivt i møte:-)


M

Heia!!
Kun en kommentar til "Dancing queen!
Så flott noen stoppet smella på lille frk veslevoksen, sikkert født i 88, da hadde jeg tilbakelagt russetida 3år før,
Veldig festlig og provoserende lesning, og bare for å gjøre det kort, - barn kan IKKE BESTILLES FRA NETTET, DET KAN IKKE VETT heller. Til opplysning lille knøl!!

Heisann!
Jeg er også bare innom av ren nysgjerrighet, da jeg får min første til sommeren i en alder av 25 år. Er vel verken ung eller gammel mor jeg da? Måtte bare innom å titte litt da jeg har flere venninner som er 30++ og som har slått seg til ro med at de er for gammel til å begynne nå. Trenger noen gode tips til å oppmuntre dem!

Syns forøvrig at Dancing queen også skal få lov til å komme med sin mening, i likehet med alle andre. Når jeg leser reaksjonene nedover er det ikke stort annerledes enn å lese reaksjoner på sidene for unge mødre for å være ærlig;) Å få barn er noe som berører jenter/damer i alderen så langt som ned i 14-15års alderen og til opp i mot 50 år, så alle kommer til å ha forskjellige meninger om dette. Når mange her inne skriver at de blir bedre mødre i eldre alder og helt tydelig har bestemt seg for at man nesten er "dum" fordi man er født i 88, så syns jeg ikke det vitner om modenhet fra noen dere. Men som sagt, i følsomme emner er det ikke alltid vettet som står sterkest, uansett alder.

Jeg har ikke tenkt å si hva jeg mener om å bli gravid når man er 40+. Jeg er 24 og aner ikke hva jeg kommer til å syns når jeg er 40 selv. Det jeg har lyst å oppfordre dere til er å tenke på alt dere kan tilby som vi litt yngre ikke nødvendigvis får mulighet til. Selv har jeg en mor på 46 og en mormor på 67 så barnet vårt får nok oppleve flere familiemedlemmer en deres. Når jeg vokste opp var det imidlertid mye både jeg og mine søsken ikke fikk oppleve pga unge foreldre. Jeg fikk aldri spille piano, ta sangtimer, reise på utlandsferier og mye annet som andre i min klasse fikk. Jeg som eldst fikk nye klær, som regel fra Spar Kjøp, mens mine yngre søsken har måttet nøye seg med arvegods frem til de var 13-14år. Greit for min søster, kjipt for mine brødre. Har ikke tenkt over før i senere tid at andre barn fikk flere "goder" fordi de hadde eldre foreldre med bedre økonomi og flere muligheter.

Mitt liv har så absolutt vært fullkomment, med 3 søsken og glede av både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Jeg tror det er viktigere å fokusere på det man har enn der man kanskje kommer til kort. Ok, så er dere 50 år når poden skal konfirmeres, men i min mening er årene frem til dette viktigst. Etter dette blir man mer selvstendig har forståelse for at foreldre i ulike aldre har ulike muligheter. Tviler på barna deres kommer til å tenke noe videre over alderen deres før dette. Ikke minst så blir det jo, som flere bekrefter, mer og mer vanlig med eldre foreldre?

kvinner over 40 med kulemage gjør meg lykkelig:)
det er ofte vanskeligere å bli gravid når en er over 40:) når det klaffer er det jo helt fantastisk:) har stor forståelse for at kvinner over 40 ønkser barn... men har ingen forståelse for dem som rakker ned på modne mødre:)

glad historier:)

begge oldemødrene mine fødte i en alder av 48 år:)

naboen min fødte når hun var 47 år:)

en venninne av mamma fødte når hun var 51 år:)

en har ingen garantier her i livet:) en kan dø når en er 20 eller når en er 80:)

Egiosme kommer ofte opp i disse diskusjonene.
Men hvem er det egentlig som setter barn til verden for barnets del? Får vi ikke alle sammen, gammel som ung, barn fordi vi selv ønsker det, alså er vi like egoistiske hele gjengen?

Hei :-)

Jeg er ikke 40+ (bare 39), men er prøver og fikk lyst å svare på innlegget ditt. Jeg ser at det er en del diskusjon på tråden din hvorvidt man er for gammel til å bli foreldre eller ikke. Jeg selv har en tante som ble født da mormor var 40, og min mor ble født da mormor var 42. Min kjære mann sin mor var 39 da hun fødte han. Min mamma va knapt 20 da jeg kom til verden. Jeg burde jo da hatt alle forutsetninger til å ha en ung og sprek mormor til mine barn (ei på 6 og ei på 9). Men dette er ikke tilfelle. Hennes helse er laber (og det påvirker også hennes humør). Så det er ikke ofte hun orker å passe sine barnebarn. Men min manns mor derimot, som er en del eldre, er ung og sprek til sinns og passer barnebarn nesten daglig. Jeg vet at dette sikkert er en unntakshistorie, men allikevel.... Livet går ikke alltid som man planlegger. Jeg traff min nye mann da jeg var 37 og han ønsker seg veldig egne barn. Dette kan jeg godt forstå og jeg vil veldig gjerne gi han det (hvis vi klarer å lykkes da)...

Men moralen er; det er ikke alder som bestemmer hvordan vi er som foreldre, eller egnethet som foreldre. Det er heller innstilling til livet og hva man kan tilby et barn. Jeg er iallefall veldig glad for at min mormor, og min fantastiske manns mor, valgte å føde i moden alder :-). Hvis ikke hadde ikke vi sittet her i dag...

Jeg synes du skal følge hjertet ditt i denne saken og ikke la alle andre bestemme hva som er riktig for deg.
Lykke til! :-):-)

Dette tenker jeg mye på! Er snart 40 og lurer på om vi skal prøve på nummer tre. Traff drømmemannen ganske sent i livet, og fikk mine to små som 33 og 35 åring. Jeg tenker at jeg kanskje aldri får se barna til mitt tredje barn om det blir noe, og det gjør meg ganske trist. Samtidig tenker jeg at om de blir tre søsken, har de jo alltid en stor familie rundt seg! Jeg tror også at vi vil kunne gi en trygg og god oppvekst og har mye tålmodighet med banra mine - det hadde jeg ikke for 15 år siden...
Det er et godt spørsmål du stiller - vi får prøve å ta godt vare på helsa vi gamle mammaene, så vi varer en stund!

Morsomt at dere "modne mødre" legger ut i det vide og brede om hvor mye bedre mødre dere er,pga livserfaring og modenhet som har kommet med alderen.
Når det kommer til stykket er det ikke mye modenhet å spore når dere tenner på alle pluggene fordi ei jente på 22 sier sin mening-som hun også er i sin fulle rett til å gjøre.

"kan ikke skrive riktig,hvordan skal hun greie å følge opp med lekser på skolen", "hold deg unna forumet vårt din knøl".osv osv...MAKAN!!!

Dette er det samme som på "ung og gravid", der kommer det jo også modne mødre innom og sier sin mening.

Jeg vil bare fortelle om ei jente jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen. Hun hadde gamle foreldre. 3 voksne søsken, og hun var "kjærlighetsbarnet/attpåklatten".
Glemmer aldri et foreldremøte i 7ende,hvor vi også skulle være med. Hun kom med sine foreldre. Alle lurte på hvorfor hun hadde med besteforeldrene på foreldremøte. Hun var så lei seg.
Ble aldri fulgt opp på noe som helst, var flau over dem, ville ikke ha med venner hjem fra skolen, hadde det skikkelig ille.

Synes det er en tankevekker jeg da. JA,dere kan fortsatt bli gravide,men det trenger ikke bety at dere MÅ være det. Når vi snakker om at det er egoisme å få barn,ja, det er det. Og det er enda mer egoistisk å sette barn til verden som du ikke kan følge opp om 10-15 år.
Fint at du er i storform nå,men hva om 10-15 år?Ingen garanti for at unge foreldre er der om 10-15 år heller,men sjansen er hvertfall MYE større.

Jeg er 27 år,gravid med tredjemann,og dette blir mitt siste sv.skap.
Har alltid sagt at jeg skal være ferdig med å få barn innen jeg er 30.
Dvs at når minstemann er 20,er jeg 47, og kanskje på vei til å bli bestemor?...da er mange av dere småbarnsforeldre med barn i bhg...LYKKE TIL :)

Noen lengre oppe her spurte hva som isåfall er ideell alder for å få barn.

I følge leger på St.Olavs: mellom 20-22,da er kroppen best i stand til å bære frem og føde et barn. Dette betyr ikke at man nødvendigvis er en bedre mor.

MEN samme lege er bekymret over trenden med å vente til passert 30 og oppover. Dette fordi han ser flere og flere kompliserte sv.skap,misdannelser på barn(!), og ikke minst at mange opplever å ikke bli gravide fordi de har ventet for LENGE!!!

Hei igjen!

Nå har jeg vært her inne flere ganger etter sist jeg skrev.. Har ikke laget noen nytt inlegg for jeg syns det blir for dumt!
Men nå klarer jeg ikke å la være :P

Dere sier det er så modne og har så mye erfaring, derfor er dere bedre mødre enn oss som er unge.
Når flere begynner å slenge dritt,
Umodne drittunge. lille knøl, vett kan ikke bestiller over nettet og snakke om at jeg ikke kan hjelpe barnet mitt med lekser pga en skrivefeil!
Er det å være moden?? Nei det syns jeg ikke!

Hva vet dere om hvor moden jeg er?!
Jeg har bodd aleine og tatt vare på meg selv siden jeg var 16 år.. Har vært igjennom mye som har gitt meg utrolig mye livserfaring som veldig få på min alder har.
Jeg har nesten ingen venner på min egen alder, ikke bare fordi jeg har barn, men også fordi jeg er mye mer moden enn de aller fleste andre som er 22 år.

Hva vet dere om min mann?
Jeg har ikke sakt at han er like ung som meg..
Når jeg vet at jeg har funnet mannen jeg vil stifte familie med, selvom jeg bare var 20 år, hvorfor skal ikke vi kunne starte en familie?
Det passet bra for mitt stabile forholde og våres gode økonomi!
Som anonym over her skriver så er det disse årene det er best for både mor og barn å starte familie.
Nei ingen kan vite om alt er like bra eller om man i det hele tatt lever om 15 år, men sjansene er utrolig mye større om man er ung når man får barn!
Det er bare å innse, dere er ikke unge lenger! Det virker som det er problemet til flere av der her.. Dere er livredde for å innse det!

Jeg fikk mange rare blikk og flere komentarer når jeg var gravid. Det skjer fortsatt.. Både foreldre i barnehagen og ute på gata. Det bryr jeg meg ikke om! Dere kan tro og mene det dere vil.. Jeg vet at jeg er en bra mamma, jeg vil det beste for barna mine og jeg kommer til å være her 100% hele oppveksten også når de er blitt voksene!

Jeg og min familie er lykkelige :) Det gjeller ikke alle, uansett alder!

Ps!
Besvarer ikke innholdet i teksten, bare tips om du vil bli vurdert seriøst, les over hva du har skrevet før du trykker godkjenn, - sørgelig mye skrivefeil i teksten din. Du burde se nøyere etter, røper antall år på skolebenken....eller hva vet jeg!!

Det morsommer her er at hun 20 åringen rett over her sitter på BIM kl 01:30 på natten. Har vi vanlige mennesker som må jobbe og tjene penger mulighet til å sitte opp midt på natten og slenge dritt til de som ikke skjønner sitt eget beste?

I England har det blitt et stort samfunnsproblem at unge trygdede jenter får barn for å føle seg verdt noe. De setter sine egne behov langt foran barnas, og jeg trengte kun å se en episode av "unge mødre" på TV for å se at det ikke var noe anderledes der.

TRAGISK, rett og slett!

Kjære deg anonym 20.53..
Tror at alle er som man ser på tv du..

Du føler deg så truffet at du tenner fullstendig og klarer ikke å svare på en ordentlig måte..

Jeg har ofte fri fra skole og jobb på torsdager, da sitter jeg oppe seint og gjør lekser (jeg er ikke anonym 1.34) Ellers blir de ikke gjort.. Er ikke jeg ett vanlig menneske da?
Prioriterer barn og familie pådagtid..

Hei, Dancing queen - jeg er 40 og gravid.

Jeg er enig med deg at svaret over og noen (langt fra alle) svarene du har fått er usaklige og at disse helt klart ønsker å "ta deg ned".

Årsaken til at du får denne type svar skyldes to ting, tror jeg: Det ene er at dette er folk som har generelt problemer ved å være saklige.
Det andre er at det du skriver, eller måten du skriver det på, sårer noen så hardt at de blir rent emosjonelle og svarene deretter. Du vet - sårede dyr er de farligste. Og akkurat der synes jeg du burde vise med noen ord at forstår at du sårer hardt. Du stikker kniver i hjerter - forhåpentlig forstår du det? Det betyr IKKE at du skal forandre mening, men man kommer alltid lengre dersom man lar den man sårer forstå at man ihvertfall er klar over akkurat dette - at den dette er tungt å høre for den andre.

Hvorfor blir folk SÅ såret at de blir usakelige? Det er det vel og mange svar på. En ting er at "skjeben" har gjort det slik at noen blir gravide sent. Og det har folk blitt i all tid på denne jord. Tenk hvorpass nytt prevensjon er. Kvinner har født barn til de har "stupt" fra gammelt av : ) Det er ikke så unormalt som mange vil ha det til. Kanskje det er et trekk i vårt litt "ungdomshysteriske" samfunn at noen kn få seg til å si at en kvinne skal gå å ta abbort når hun er gravid med et barn hun ønsker skal få et liv? På den andre siden er det også sant at mange blir gravide sene i dag fordi de prioriterer karriære ol. Der mener også jeg at man bør gjøre valg tidligere.

Likevel er det, som du leser i alle svarene mange ulike grunner til at folk får barn sent. Selv har jeg prøvd å få barn fra før jeg var gammel nok til å være i dette forumet. Jeg har hatt mange spontanabborter, og det har vært så trist at det nesten ikke var til å takle. Jeg vet ikke hvordan det går denne gang. Kanskje blir det atter en spontanabbort. Blir du glad da? Jeg kommer til å gråte natt og dag igjen. Adoposjonsprosess er alt igang men tar også tid. Vi stopper ikke den før 3 mnd er gått.

En tredje grunn til sinnet du skaper er kanskje at du hentyder at barnet ditt vil ha det bedre enn alle som føder når de over 40. Du hentyder at du er en bedre mor. Regner med du forstår at det også får noen til å tenne..?

Jeg vet at jeg vil bli en god mor. Kanskje jeg tar feil, men jeg tror jeg vil bli en like god mor som deg : ) En anderledes mor, men like god. Kanskje tar jeg feil. Det får vi aldri målt. Uansett vil barna væres bli ulike. Jeg er mer aktiv en mange 25 åringer, og vil være det i fremtiden også. Jeg ser at mange folk med min livsstil også holder en like så aktiv livsstil som mange 25 åringer når de er er i 60-årene. Jeg sier ikke alle, men mange. Vi er alle forskjellige. Noen drikker, noen går inn i depresjon som 30-åring, noen skiller seg som 32 åring, noen er bare opptatt av å bygge opp karriæren som 28-åring og har ikke tid å være hjemme. Å få barn som ung innenbærer alle mulige utfall. Noen kommer fra et annet land og barna er flaue fordi de snakker dårlig norsk - burde de ikke få barn? De er jo anderledes... Akkurat som noen vil alltid være eldst på foreldremøtet. Folk som adopterer vil altid nesten være iltt eldre fordi først skal man forstå at man ikke får barn, deretter tar adopsjonsprossesen tid.

Jeg er trygg på meg selv og trenger ikke å hevde meg. Jeg er bevisst på hvilket liv jeg vil leve og hvordan barnet bør ha det.

Denne debatten er BRA dersom det får noen av oss over 40 til å bli oppmerksom hva som er akkurat VÅR spesielle utfordring: Vi bør jevnlig se på livet til barnet vårt å se om det får mindre stimuli eller oppfølging fordi vi er eldre. Vi bør være ekstraq oppmerksom på dette. Vi har mange fordeler nettopp pga av alderen vår (trygg økonomi, ro i livet, styrke, sikkerhet), men dette med å være aktive og engasjerte lenge er et moment som vi bør ta alvorlig. Du har sikkert noe annet du bør reflektere over, dansedronning. Jeg vet selvfølgelig ikke hva det skulle være, men at vi alle har noe er garantert.

Min mor var 46 da hun fikk meg, min far var "heldigvis" ti år yngre. Jeg er nå tjue.

Da jeg var en liten jente hadde jeg heldigvis den fordelen av at min mor ikke hadde en eneste rynke, og farget det grå håret konstant; på den måten kunne ingen se hvor gammel hun var. Hun var heller ikke gammeldags eller streng; men hun satte seg aldri inn i teknologi, hun kan feks ikke bruke mobil, bruke pc eller ordne noe selv. Alt dette må jeg gjøre.

Nå i de moderne dager har hun fått mange "gamlemannssykdommer" tidlig pga livsstil, og jeg er det eneste barnet som "gidder" å ta meg av henne. Mine søsken (begge er 40+) er flinke til å skjenne på meg for å være lat, men sannheten er at det er jeg som må kjøre henne rundt til sykehus, hjelpe henne å handle, kle på henne, ta på henne belte, vaske og rydde hjemme hos henne osv. Det slipper alle mine venner på min alder som har "yngre" mødre; og jeg er av og til ganske misunnelig på dem.
Er selvsagt glad for å hjelpe til, men er ikke særlig motiverende når hun sitter å nidamper på røyken sin og trøkker i seg rullekake...

Nå sier jeg ikke at alle mødrene her på 40+ kommer til å bli slik, forhåpentligvis er det spreke damer som tar vare på helsa for barna sine sin skyld, og som selv som sekstiåringer klarer seg såpass at deres tjue år gamle barn kan få leve livet som ungdom flest (som dere selv gjorde) :)

Jeg tenker ikke så mye på det, er 38 år og historien min er nok grunnen for at jeg nå prøver å få nr 3 i godt voksen alder.

Jeg fikk første barnet da jeg var 20 år og barnefar var 25 år. Vi prøvde ikke og fikk heller ikke flere før han døde i en alder av 37 år.
Min far var nesten 40 år da jeg kom til verden og døde brått da han var 55 år. Dette vitner jo om at en har ingen garanti for å bli gammel og argumentet for å la være å få barn sent fordi man blir gamle foreldre når barnet er tenåring er for meg vagt.

Jeg var så heldig å trefffe en flott mann og vi fikk barn ganske sent, jeg var 35 år, det er vel ganske naturlig å prøve på en til selv om vi nærmer oss 40 år. Ja kanskje er det av egoistiske gunner, vi vil jo gjerne oppleve dette fantastisk igjen og vi vil gi yngte et søsken på sin alder.

Dette var jammen et tema som berører og opprører mange. Ikke så rart. Det er som man leser utroilg mange uilke grunner til at noen blir fravide i alderen 40+. Selv er forklaringen at vi har prøvd i så mange år at i starten hørte jeg ikke hjemme i dette forumet. Mange graviditeter og påfløgende spontanabborter gav stadig nytt håp og har gjort at vi kom sent i gang med adopsjonssøknad. Nå er vi i gang med det OG er gravid på ny. Får se hvordan det går denne gang. Vi er jo vant til at det ikke går bra..

Jeg har ingen dårlig samvittighet om vi nå skulle få barn, selv om vi vil være eldre enn mange. Jeg har mange venner som er gravide i "godt voksen" alder og både barn og foreldre er lykkelige og helt normale.

Jeg tror mange andre ting kommer før i rekken mht å skape dårlige oppvekstforhold for et barn enn alder.

Jeg VET at både jeg og mannen min er sprekere og har en mer aktiv hverdag enn mange 22-åringer. Og jeg ser rundt meg folk som har passert 50 og 60 som lever et mer livskraftig liv en mange overvektige, tv-tittende 25 åringer. Jeg sier IKKE at eldre folk er bedre foreldre enn yngre, men at at vi folk er ulike, og alder ikke sier alt. Det kunne vært interessant å sett noen statistikker på hvor godt barn av godt voksne klarer seg sammenlignet med barn av yngre.

Det at barne skulle skamme seg over at foreldrene er eldst på et foreldremøte kjenner jeg ikke berører meg på en flekk. Jeg skal love at i en viss alder vil barna dine kunne bli flau over deg uansett. Dersom barnet skal beskyttes mot at folk er ulike er man på veldig gal vei. Hva om du er eneste som snakker dålig norsk på foreldremøtet og barnet bli flau - burde du ikke fått barn? Selvfølglig burde du det.

Alle som får barn i godt voksen alder mener jeg likevel har et ekstra ansvar for å leve et sundt liv, og reflektere rundt om barnet får et så aktivt liv som er sundt for det. Akkurat som kanskje en utfordring for mange yngre kan være å reflektere rundt om karriære tar for mye tid, eller ønsket om å ha det gøy.

Jeg føler meg overbevist om at jeg vil være en ilke god mor som en 25-åring, i snitt hverken bedre eller dårligere, bare anderledes, og det mer i kraft av hvem jeg er enn alderen min.

Jeg har 4 barn på 20 ,22 ,24, og 26-..I fjor fødte jeg i en alder av 47 en frisk nyyydelig gutt.Trodde jeg var i overgangsalderen,men da jeg var hos legen var jeg 9 uker på vei.Og selv om jeg er "gammel" er han vårt lille mirakel og gir oss mye glede,og hans 4 søsken synes det er stor stas,.Jeg er også bestemor til 3,ei på 9 år ,en gutt på 4 år og en jente på 2 år,så Lillegutt var onkel til 3 da han ble født....Vet jeg blir en gammel mor,men vi koser oss og nyter hver dag...Så alderen er uvesentlig så lenge vi har det bra..........Men nå er det stopp,så jeg stereliserte meg etter keisersnittet i fjor.Nok med 5 ......Klem;-)))

Jeg synes ikke det er feil å sette seg ned å tenke det godt igjennom. Uansett hva man vil så kan det være aspekter som gjør det hele enormt vanskelig på mange måter.

Jeg mener ikke at det er galt å få barn ved 40, men selvfølgelig tror jeg det er mere ideelt ved en yngre alder - tror egentlig at de fleste her inne hadde ønsket de var litt yngre....men sånn ble det ikke og det er ok.

Det jeg jeg synes er mere dumt, er at jeg opplever at veldig mange fortrenger alderen sin og er ikke engang er villig til å innse at kroppen blir eldre. Mange, selvfølgelig langt ifra alle, opplever jeg har holdningen at barn tar jeg senere i livet. Det er viktigere med karriere, leve flott med reiser, fin kropp og date og føle seg unge. De er ikke villige til å ofre frisørbesøk mot strikkehår, ikke gi menn en fair sjangse uten alltid strebe etter noe bedre og "perfekt" osv osv.

Så plutselig en dag er man nesten 40 og det slår som en hard vind i ansiktet, at man ikke har barn. Da skal man begynne. I mange tilfelder går det greit, i flere tilfelder blir det en lang og vanskelig prossess med både fysiske og psykiske slitninger. Og selvfølgelig er det de som aldrig kan få barn i det hele tatt. Og de er jeg lei meg for.

Jeg tror faktisk at det må til å endre holdning og krav for kvinner idag.
Vi må være unge som regndråper på alle andre måter men...biologisk er vi ikke fertilt unge etter 30.

Mine veninner er i aldersgruppen 30-40 år og vi er få som har barn, de andre har holdningen med at jeg vil ikke ha barn nå men senere. Jeg har lyst å bare si høyt at ikke tenk sånn altfor lenge men hadde jeg sagt noe ville jeg blitt påhoppet med ting som "lett for deg å si som fått dine barn, man kan alltids dra til Danmark" osv.

Så nå spør jeg dere helt ærlig, uten å ta det som kritikk: Hvor mange av dere hadde en liknende holdning, og for å så plutselig oppdage at det ikke var så lett?

Jeg skulle egentlig ikke ha barn, hadde aldri noe barneønske, så jeg har aldri "prøvd". Mannen ønsket seg barn og jeg syntes det var for egoistisk av meg å la han dø barnløs bare for at han hadde valgt meg. Så da la vi bort prevensjon og lot det stå til. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette går sikkert ikke og det var helt greitt om det ikke ble noe. Men så kom ikke mensen som den skulle, overgangsalder kanskje ja?? Men teksten fra CB-testen lyste GRAVID og nå sitter jeg her med en liten pludrende sopp. Det er fantastisk og har tilført livet nye fasetter, men opprinnelig plan var altså barnløshet. Jeg vet med meg selv at JEG er en bedre mor som 40+ enn jeg ville vært som 20-åring når jeg tenker tilbake på livet mitt som 20 år; trenger ikke være slik for andre. Så alt i alt er jeg glad jeg venta. Sånn var det også for min mor, men hun fikk min søster som 20-åring og meg som 40-åring og søsteren min har ikke hatt en god oppvekst, noe hun bærer preg av den dag i dag.

Gikk inn hit av ren nysgjerrighet. Jeg er en ung tobarnsmor i 20-årene, mens min mann runder 40 om noen år. Jeg tenkte ikke å kommentere da jeg først åpnet tråden, men makan så provosert jeg ble av enkelte svar. Dette vitner om at den såkalte intelligensen ikke kommer med alderen. Det er greit å bli provosert, men vær så snill og svar saklig. Det er tydeligvis mange kvinner over 40 som har bestemt seg for at en dame i 20-årene aldri er i stand til å ta vare på et barn, er uintelligent, og alltid lever på statens regning - "og sånn er det". Det er synd å se at dere blir så provoserte at dere skriver som en trassig fjortenåring. Til avslutning vil jeg bare si at jeg er glad min mor på 48 ikke er medlem av dette forumet.

Finnes vel både usaklige 20-åringer og 40-åringer vil jeg tro? Er litt trist at du dømmer hele "forumet" utifra noen utsagn du opplever som usaklige da. Prøver moren din på 48 å bli gravid? I såfall får du ønske henne lykke til;)

Jeg er selv 35, snart 6 og skjønner ikke at folk orker små barn i denne alderen.

hvor man jo har levd en stund, har lært å nyte froheten (hvis man ikke har barn fra før) og er ofte økonomisk relativt uavhenging..

Selvfølgelig er babyer søte og det å være gravid er noe spesielt.. men de neste årene måtte reise på ferie når alle andre gjør det, måtte ha energi og interesse til alt barna synes er interessant (og hvor foreldrene ikke synes det er fullt så spennende)

Man har ikke like mye energi i midten av 30 årene som i midten av 20 årene, man blir eldre..

Jo eldre mødre kan være gode mødre, ingen tvil, men ejg skjønner ikke at man orker planlegge barn når man nærmer seg 40...

Hvem er "man"?? Det er vel greiest om du snakker for deg selv? Vi er forskjellige....:) Jeg orker mer enn gjerne små barn, føler frihet inni meg(mye mer enn da jeg var yngre),-frihet til å velge det livet jeg ønsker, er ikke så opptatt av økonomi annet enn til det nødvendige, elsker å være hjemme-og reiser på ferie med barna mine når jeg vil, har like mye energi til barna mine nå i 40-åra som jeg hadde i 20-åra, og har hatt en fantastisk opplevelse av å planlegge og å få barn både i 20-30-og 40-åra:) SÅNN er det for meg:) Ha en flott dag!

Når man er 40 og barnløs og så får barn, er man ferdig med å nyte friheten; nå nyter vi barna. Vi har hatt "frihet" i 40 år. Det kjennes helt riktig med ferier på barnas premisser og vil gleder oss over det barna har interesse for. Alt det andre er vi ferdig med; hatt 40 år med det, "been there, done that". Nå er det barna som teller.

Barn som 40-åring er som regel VELDIG ønsket og etterlengtet; enten det er kull nr1 eller 2.

De som kan unnfange og få barn i 40-åra er som regel spreke og sunne i utgangspunktet, så energi skulle vel ikke være noe problem. Å få barn er jo et sunnehetstegn; at man er frisk og fuktbar.