BarniMagen.com

Hei marge_82.

Jeg må bare si meg enig med det meste du skriver, men har en innvendig. Jeg har også stått opp hver morgen siden jeg var 16 og tatt pilla, men den er ikke 100% sikker selv ved riktig bruk! Og for mange av oss er abort ikke et alternativ.

Jeg er også litt nyskjerig på når ca i hvilken alder du kunne tenke deg barn?
Selv haddet jeg reknet ut at når jeg var 27 ville jeg ha den utdaningen jeg ønsket og en jobb å gå til, så da var jeg klar for barn. Ville ha første barne før fylte 30. Men ting går tydligvis ikke helt etter planen.

nå er jeg bare på besøk her, og jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg var dum og tankeløs da jeg glemte å minne fyren på at vi måtte bruke kondom i fylla..

men det kan være mange grunner til at man blir gravid når det ikke er planlagt, uten at man er dum og tankeløs.
skjer det, så skjer det.. uhell skjer. synes de som blir gravide med uhell unge og velger og beholde barnet fortjener skryt jeg, ikke hets.
du mente det kanskje ikke sånn, men jeg reagerte på det du skrev.

men ellers så er jeg veldig enig! å planlegge å få barn veldig ung synes jeg ikke noe om, sorry jenter. fikk jo selv barn 3 mnd før jeg ble 20, hvis jeg fikk velge skulle jeg gjerne venta litt til..
men gjordt er gjordt og jeg ville aldri byttet bort datteren min, selvfølgelig.

Hei ettie!
Hadde jeg blitt gravid nå, så hadde ikke abort vært noen alternativ, vi er begge voksne, snart utstuderte og dessuten hadde det ikke vært helt uønska heller. Men jeg kjenner så altfor mange som "tuller" med p-pillene, de klarer ikke å huske dem, eller innerst inne har lyst på en liten en, dette ofte uten at kjæresten vet det.

Jeg er ferdig med studiene til neste vår, da har vi begge en mastergrad og gode muligheter til å få det vi ønsker oss i fremtiden, noe jeg unner alle. Jeg må så jobbe et år for at ikke alt jeg har lært skal "bli gammelt", og for å få permisjonspenger, men så er vi begge klare!! Da runder straks 26 og har planer om å få to barn før fylte 30.

Jo det kan jeg svare på: vi er forskjellige!! Men det er ikke bare deg nei som velger å vente, men vi velger ikke det. Vi har et fast forhold, et hjem og bra økonomi så hvorfor skal vi vente? jo jeg må skaffe meg en bra utdannelse først vil du si, men nei pågrunn av at vi er forskjellige så velger ikke jeg udannelsen først jeg velger å ta den etter på jeg. Nei jeg klarer faktisk ikke å vente i flere år til, når jeg vurderer det så begynner jeg å grine. Og dessuten vil det aldri passe helt 100% å få barn, kanskje hvis jeg hadde ventet og fått meg utdannelse så hadde det ikke passet så supert da heller, for da måtte jeg jo avbryte en karrigjere.

Dette som du sier at det ikke er så vanskelig og ta den pilla og at folk slurver blablabla...

Jeg har gått på pilla siden jeg var 15 tatt den til en fast tid hver eneste dag i litt over 3 år men ble gravid alikevell, så det er faktisk ikke bare, bare og bruke beskyttelse helelr fordi det er ikke alltid det er nok..

Er enig med deg i det at det er for ungt og planlegge barn i en alder av 14-15-16 år, men om man skulle bli gravi i den alderen så synes jeg at de som velger og beholde da skal ha masse ros, jeg er 19 nå og det er ikke en dans på roser men ville aldri bytta bort dattera mi for noen ekstra år på skole slik at jeg fikk den utdanninga først, utdanninga kan jeg alltids ta seinere...

Og det er ikke snakk om å klare og vente, mangen unge som blir gravide blir faktisk gravide uforskyldt...

Randi86.
Jeg snakket ikke om dem som planla barn i en alder av 14-15-16, noe som jeg faktisk syns er uforsvarlig og umodent valgt. Jeg snakker om dem som ikke har klart å stable et eget liv på beina før de bringer små til verden, og de kan ha mange aldre, men selv er jeg 23.

Og når vi da er enige om at vi snakker om å planlegge barn... Hva med å leve litt selv, være ung, se verden sammen med kjæresten din, ta noen blodharde år på skolen for å få en kjempebra jobb med god lønn som kan gi deg det huset du alltid har drømt om. Jeg sier ikke at man må være gammel når man får barn, 25 er da vel ikke gammelt. Men man skal oppdra barn i 18 år, hva med å leve litt før og legge til rette for at man kan leve både mens man har unger og fortsette å leve livet man ønsket seg etter at de er blitt voksne...

Hei silje20 og rosamor!
Jeg ønsker ikke hetse noen, men ville bare få frem en mening og ville faktisk ha endel innspill på det.
De som ikke planlegger og likevel blir gravide er tøffe. Jeg har selv fått en falsk alarm, og ble livredd.

Rosamor, du sier at du har fast forhold, hjem og bra økonomi og da er du vel klar for å få barn da. Vi leier leilighet og har studentøkonomi og synest derfor at det ikke er riktig å "dra et barn inn i det rotet". Men de jeg tenkte på var de som ikke klarte stable på bena verken et hjem eller en økonomi, de vil bare ha en liten baby, koste hva det koste vil.

Jeg vil også ha en liten en, jeg tenker på det hver dag, men jeg vet at den dagen kommer, og da passer det bedre enn det gjør nå.

Hei Rosamor.

Jeg hører hva du sier, men jeg klarer ikke helt og forstå deg (har lest tidliger innlegg også) Det er så mye man skal lære om livet og gjøre mens man fremdeles er ung. Når man først har barn kan man ikke reie, vere kjærester (bare dere to), treffe venner uten å planlegge det først osv... Og det å ta utdannelse når man har barn er ikke bare bare, selv om det kan virke slik.
Er du ikke litt bekymret i forhold til det å bli mor?

Dette er ikke ment som hets!

Må poengtere det som ettie sier. Mange av mine kusiner og min søster fikk barn først og prøvde seg på en utdannelse etterpå. Valget av utdannelse ble preget av hvor man bodde med familien sin, og de utdannet seg derfor ikke nødvendigvis til det de drømte om. Både skole og familie ble gjort halvveis, man hadde ikke nok tid til utdanningen eller nok tid til barna. De sluttet også underveis og begynte på andre utdanninger som lettere kunne utføres med små barn. Alle jeg kjenner som har barn elsker dem over alt på jord, men de tenker i dag at ting nok burde komt i en annen rekkefølge, planlagt eller ikke planlagt.

Jeg er ikke noe bekymret nei, selvølgelig vet jeg at det kommer til å være tøft og slitsomt innimellom og gjerne ofte også, men slik er det med alt: jobb, skole, og det å bo sammen med den du elsker, alt dette kan være veldig tungt og krevende. Man kan fint reise med barn, men en annerledes reise vil det jo bli, man får selvølgelig ikke like mye alenetid oss to som før, men litt tid kan man få det må bare prioriteres og planlegges. Treffe venner uten og planlegge først gjør jeg ikke nå heller. Jeg venter ikke at folk skal forstå, og hvertfall ikke de som ikke kjenner oss. Jeg forstår ikke altid hvorfor folk velger som de gjør jeg heller, men jeg tenker at jeg skal ikke dømme hvertfall, heller prøve og godta for jeg kjenner jo hverken de eller bakrunnen for valget. Sier ikke at du dømmer noen altså, vil bare få frem at man må være veldig forsiktig med det, og heller tenke at jamen er vi forskjellige.

hvis du klarer å vente, hvorfor da si slike ting til andre? det kan vel hende at det ikke er like viktig for alle andre og ha alt klart og ha eget hus og bil og diverse. så lenge du klarer å vente er vel det ikke noe vits i å hetse andres besluttninger. dessuten skal du vite at der er mange som ikke reagerer riktig på pillen sin og blir gravide uansett om pillen er tatt hver dag. men det er jo fint for deg at du klarer å vente da.

Studere og oppleve verden / leve "livet" til man er 27 år, så få en jobb (noe som kan ta litt tid.. Så jobbe en liten stund. Deretter velge å få barn når man nærmer seg 30 år. Oisann.. Kroppen vil ikke.. Den begynner å bli for gammel til å få barn. Tar lang tid å bli gravid. Kanskje prøverørsbarn. Større risiko for barn med misdannelser når man først blir gravid. Men, det kan jo selvsagt gå bra. Men, oisann, det er jo koselig med barn! Vi ønsker flere barn, men nei.. Er jo over 40 år, begynner å bli seint.. Nei, vet du hva.. Da sier jeg heller: Hvorfor i alle dager skal man vente???

Jeg var tobarnsmor i en alder av 22 år og kunne ikke tenke meg å ventet lenger med å bli det. Hadde faste jobber (ingen høyskolestudier), hus, bil, tid og kjærlighet nok til barn. Vi øker stadig i antall. OG jeg rekker kanskje å bli både bestemor og oldemor, kanskje tippoldemor også, før jeg takker for meg på denne planeten. Hvis jeg ikke får kreft i "ung" alder eller styker med i trafikkulykke, man vet jo aldri. Men jeg har fått barn tidlig og nyter det! Herlig å se dem utvikler seg og ikke minst: Jeg er ennå ung og sprek. Kunne ikke tenke meg å startet barneproduksjonen noe seinere. Gøy å se slekta gå videre og kanskje være sprek nok til å være med barnebarn på morsomme ting. Ikke bare bli en bestemor som sitter i stol hele tiden. Dere som venter lenge, dere aner ikke hva dere går glipp av..

Men, en ting er jeg likevel enig i av det du skriver. Økonomien. Det er sykt å få barn hvis man ikke har noen inntekt. Men jeg mener også at det ikke er nødvendig å vente halve livet med å få barn bare fordi man skal ha alt klart på forhånd. Det ordner seg likevel.

gammelt innlegg, men jeg klarer ikke la være å kommentere..

synes bare det er så utrolig latterlig at noen skal si hva som er riktig for alle andre fordi det føles riktig for dem selv.

sånn.

malle og lille<3!
Helt enig med deg!!!'
det er opp til den enkelte å føle hva som er rett for den enkelte,..

er enig at det er mange som få barn uten og tenke seg om,og jeg var en av de jeg leide leilighet,bodde ikke sammens med barnefaren,hade lappen men ikke bil og jeg bare festa pluss at jeg gikk på sosialen.dette er over 2år siden.

i dag er sønenn min 2år og noen mnd,jeg venter nr to i juni,egge barna har samme far,vi er gift,jeg har en 05mod peuegot stv har en fin rekkehus leilighet,mannen min har en ganske fin bmw men av eldre model,vi har en god inntekt og har det bra..
så ting kan forandre seg når man får barn.
jeg har forandret meg så mye på den tiden jeg gkk gravid til sønnen min kom til verden at jeg ble totalt forandret på utseende,prioriteringer og oppførsel jeg vokste med oppgaven om å skulle bli mamma...
i dag er jeg 22år og snart to barns mor og jeg beundrer de som er yngre enn meg for de klarer seg bra ihvertfall de flste..

Hvis du hadde vært så opptatt av å vente, hadde du ikke vært på den sia her...
Hva gjør du på barnimagen?

Touchè katharina..

Alltid selv tenkt at ALT skal være på plass når jeg får barn. Men så etterhvert som tiden har gått, så har jeg innsett at det er mye i ordtaket; har mye,vil ha mer..

Oppdaget faktisk i dag at jeg er gravid, visste jo det var en mulighet, men faller nok likevel i kategorien; mindre planlagt.

Er 23 (ung), 24 om ikke altfor lenge. Sambo snart 26. Jeg er student, han er i full jobb. Halvanne år igjen av master. Har reist ganske mye allerede. Vært sammen i 5 år, kunne nok hatt større tv og finere bil. Men er det viktig da?

Og for min del så tror jeg at det å få barn under studiene kanskje er bra. Får noe annet å gi litt ekstra for, blir lett mye annet enn bare studier. Og er vel strengttatt mye mer fleksibelt å være student med barn, enn i full jobb med barn?

Vi er alle forskjellige, med ulike verdier! Tror ikke jeg blir en dårligere mor av å få barn om noen år, men tror heller ikke at det barnet som nå kommer går glipp av den "beste" moren fordi vi ikke har 50 tommers flatskjerm i stuen.

To foreldre som er glade i hverandre og barnet. Tak over hodet, klær, mat og nærhet.. mer skal ikke til.

Men det gir du ditt barn når du er klar, så gir vi det andre når vi er klar.

Helt enig! selv fikk jeg første sønnen min da jeg var 17år.. så da ifølge folk her da, så siden jeg ikke hadde fullført utdannelse, ikke hadde fast jobb osv, så var det er umodent og et uforsvarlig valg?! Nå er min sønn snart ett år,vi har riktig nok vært alene det året,men det har vært det beste året i mitt liv, og å være mamma til han har lært meg veldig mye, og jeg selv føler og tror at jeg vil ha fler nyttige erfaringer enn mange andre på min alder, etter noen år som mor!:)
Jeg er nå snart 19år, og venter forresten neste barn i november:)

hai:-)må bare si at jeg forstår innlegget ditt.syns det er litt rart jeg også.føler megt snart gammel jeg.i en alder av 25:-)det er litt merklig at det er en del veldig unge som er helt desperate.og skal ha selv når de går på vg.men,sånn er det nå bare:-)skal ikke mene no ille med det heller.

til blir gal

bare lurer jeg, hvor mange kjenner du som går på vgs og er helt desperate etter å få barn? og får de det, eller bare ønsker de det? ganske stor forskjell der og..

litt trist at den lille andelen unge mødre i Norge skal gjøre at du føler deg gammel da.. 25 er jo absolutt ikke gammelt.. men men
det er mulig du opplever at det er flere enn det faktisk er, snittalderen i Oslo ligger vel på rundt 27 eller noe.. da blir jo du ung å dømme i forhold og..

det er så få totalt sett av de som er yngre mødre som er ansvarsløse og bare lager seg et barn for at det er poppis... de fleste er enten uplanlagte eller så er foreldrene i sikre omgivelser som gjør at de velger å få barn tidlig..

Jeg har vært babysyk nå i snart 1,5 år - men venter bevisst til jeg har jobbet ett år (er på 2.året av 3, høyskole). Slik vil jeg og samboer også ha mulighet til å kjøpe leilighet før den lille kommer. Biler har vi, og samboer er i fast jobb (han er 7 år eldre enn meg, jeg blir 22).
Hovedgrunnen til at jeg ønsker å vente, er at jeg vil være mer sikker på at samboer skal være faren til mine barn. Vi har vært sammen 2 år til sommeren, og jeg elsker ham - men om 2-3 år er jeg enda mer sikker!
Hadde jeg blitt uplanlagt gravid nå, er det ikke gitt at jeg hadde tatt abort - men jeg prøver så godt jeg kan å ikke utsette meg selv (og samboer!) for den situasjonen.
Selv om jeg ser gravide og barnevogner overalt, og har til tider tenkt på sånt 90% av døgnet, vet jeg med meg selv at det passer bedre med barn om noen år.

er ikke like lett for alle vettu...jeg gikk på prevensjon i mangen år jeg og fant fort ut at det ikke hjalp, for jeg blir gravid uansett hva jeg bruker...fikk liksom ikke sterilisere meg heller som 14 åring (hadde vert i fast forhol i 2 år da, og begynte å ha sex litt tidlig, men vi var nysjerrige) er 21 år nå, venter mitt 3 barn i oktober og har hatt 9 sa. så etter fødselen får jeg steriliseres. klart jeg skulle ønske alt var på plass først, men ikke alle som har det så lett som deg (HI) som kan stå opp hver morgen å ta pillen.
så er det i tillegg andre som er ferdig med både hus og utdannelse i begynnelsen av 20årene...noen velger jo også yrkesfag, hvem skal bygge huse ditt eller hvor skal du kjøpe maten din hvis det ikke er mennesker som velger å bli noe som ikke krever skolegang til de blir 25-30 år?
så er det ALLE de som enkelt å greit ønsker seg barn mer enn noe annet, som er en helt naturlig ting.

planlegger an det er jo det vel og bra, hadde planen klar selv jeg. Gikk på pilla og var i grunnen svært så forsiktig, men plutselig viste det seg at pilla ikke funka, og jeg satt der med en positiv test i hånda.
kunne selvfølgelig tatt abort, men da hadde jeg gått glipp av det fantastiske livet jeg bærer på.
men selvfølgelig, all respekt til deg som går inn for å gi barnet ditt best mulig utgangspunkt :) men snu på flisa, hva ville du selv ha valgt om du plutselig hadde en positiv test i hånda neste mnd, enda du hadde vært så forsiktig og alltid huska pilla.......?

jeg synes det bør være opp til hver enkelt å velge om man vil ha barn i ung alder eller ikke.(tenker da ikke på 14-15 åringer) er selv ganske ung. blir 19 i mai. men jeg angrer ikke et sekund på det lille nurket i magen min. jeg var faktisk kommet til det stdiet der jeg hadde sluttet å feste så masse å drakk nesten aldri alkohol lenger. selvom den lille ikke var helt planlagt så kunne jeg ikke blitt mer glad! jeg vet at jeg kommer til å klare dette fint. dessuten har jeg en flott samboer som jeg vet kommer til å stille opp uansett! har fått utsatt lærlingeplassen min 1 år og tar ting som det kommer. å for de som mener at man ikke kan leve livet selvom man har et lite menneske å ta ansvar for så kan jeg ikke si meg mer uenig. dette klarer vi så fint atte! for meg er det nå livet virkelig begynner! :D

er 20år,har samboer på 23 som har fast jobb....
selv går jeg skole,å er ikke ferdig på mange år enda...
men hvorfor skal jeg slutte for at jeg får barn???
jeg er så voksen at jeg har tatt valget å få barnet mitt,å skal ta ansvar for han etter beste evne,samtidig som jeg skal bli færdig med utdanning....

mamma hadde 2 barn i en alder av 20år,gikk sykepleien,var alene siden pappa måtte i militæret å hadde ikke en eneste krone i studielån...
samtidig brukte hun hele kvelden sammen med oss å var på forelesninger,leverte oss i barnehagen ol....

ikke alle er uansvarlige å driter i utdanning fordi om de venter barn...
noen av oss tar faktisk ansvar å står på uansett...
skal ta eksamen i juni jeg...
å har termin i juni...

Jeg har ingen drømmer jeg ikke kan oppfylle som mor, og jeg ser for meg fremtiden med barn, så hvorfor vente?

Jeg har en mor som var alene med 2, brukte 3 år på utdanning i voksen alder og gikk ut med toppkarakterer.

Jeg har allerede fullført videregående (mamma kuttet ut etter u.skolen, man kunne jo det da), er medeier i eget firma og som mamma også sa: det finnes egentlig ikke noe riktig tidspunkt for barn, det blir riktig så fort man får dem.

For noen er det veldig viktig å gjøre masse ting før de blir foreldre, det er ikke viktig for meg. JEg syns ikke jeg taper noe på å ikke kunne reise verden rundt. Jeg syns ikke jeg taper noe på å ikke kunne bytte kjæreste mange ganger, jeg syns ikke jeg taper noen ting.

For meg er derfor dette riktig.

At du syns dine verdier er så riktige for deg at du velger å vente er bra, det betyr at du har tenkt gjennom dette. Men det betyr jo ikke at alle har dine planer for livet, og dine tanker om hvordan de skal gjennomføre det!

Ja marge_82.. Det er BARE DU..
Fortsett å tenke på deg selv og hvordan du vil ha det, og SLUTT å kommentere de som velger noe annet..

nei, det er sikkert ikke bare du, men noen klarer ikke.. sånn er det bare. blir selv 22 i mai nå, og jeg å samboern min planlegger å prøve utpå høsten, for da har jeg rukket å tatt bachelorgraden min. har igjen en del år etter det, men føler at nå er det nok skole for en stund! gleder meg til å få det friåret med en liten krabat, så skal jeg fortsette på studiene etter permisjonen.

sambo har vært skeptisk til dette å få barn mens vi studerer helt siden vi ble sammen, men nå har han også et stort ønske om å bli pappa. så derfor vil ikke vi vente lenger, selv om vi ikke har "drømmejobben" enda, det fine huset vi har ønsket oss eller flust med penger. men vi har hverandre, vi har to flotte familier som stiller opp på begge sider, vi har en flunkende nyoppusset leilighet og jobber som vi tjener greit i. verden stopper ikke selv om man får et barn, det er bare en gave! å begge har fått nok av "ungdomslivet", de ville festene og alt det der. det er tross alt ikke alt i verden!

hei marge_82;) synes ikke det høres slemt ut fordi om jeg selv ikke har tatt noen utdanning osv. jeg har lurt på det mange ganger selv ang. de som studerer og vet hva de vil her i livet. men ikke alle graviditeter er planlagte heller da, mange skjer jo bare.. uansett om det er pga p-pilleslurv o.l..

men så lenge barnet er ønska og mor/far kan klare og tjene penger slik at man klarer seg så ser jeg ikke noe galt i å beholde et barn hvis man blir gravid. selv jobber jeg i en ca. 90% fast stilling i butikk, og har ikke noe spesielt på papiret av utdannelse. dette er det jeg vil holde på med og ser ingen grunn til å ta en utdannelse innen butikkfag når man ganske enkelt kan få seg jobb i butikk hvis man bare har de rette kvalifikasjonene;) jeg og min samboer har lån på leilighet og jobber fult begge to og klarer oss bra. og vår lille elskling i magen er planlagt. vi klarer det vi vil;) vil folk kalle meg urasjonell så må de jo bare det.

jeg er bare innom å sniker på akkurat denne siden. men må si at jeg syns no ikke du er akkurat no ung da. om du er født i 82. da er du 1 år yngre enn meg..

jeg fikk mitt første barn for to år siden. da var jeg ferdig utdannet, hadde rekkehus, samboer, stasjonsvogn, katt, jobb ++++

jeg føler ikke at det var så viktig jeg at jeg hadde alt klart liksom. for meg hadde det vært helt rett om jeg hadde fått barn når jeg var student f.eks. slik jeg ser på det i dag så ville jeg hatt mye mer tid til datteren min om jeg var student. da hadde jeg hatt kortere dager, dvs hun hadde fått kortere dager i barnehagen. hadde hatt mye mer fri osv.. i tillegg så så jeg at når jeg studerte så var de som jeg studerte sammen med som hadde små barn, de var mye mer effetktive med studiene. de tok det mer alvorlig. og brukte timene på skolen mye mer effektivt enn meg. så for min del hadde det ikek vært noe galt å få barn mens jeg var student.

det som gjorde at jeg ikke fikk mitt første barn før jeg var 24 år var at min kjære samboer rett og slett ikke ville ha barn før da. og man må jo ville ha barn begge to .....

jeg vil jo si at du begynner å bli gammel om du skal vente til du er ferdig utdannet (hvorfor har du ikek blitt ferdig enda forresten? ) kjøpe deg leilighet og jobbe en del slik at du har penger å rutte med... du kommer nok til å bli oppi 30 årene når du først setter i gang med prøvingen.. og hva skjer da? jo plutselig kan du ikke få barn.. så sitter du der som 40 åring uten et eneste barn for det var viktigere for deg å vente til atl var klart med å få barn...