Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
Jeg ble så sjalu...
00:54 9.06.2006
En utrolig ekkel følelse, men jeg burde egentlig være veldig glad! Søsteren til min samboer har blitt mamma for 2.gang i kveld. Da samboer fortalte meg det (jeg var ikke hjemme da han fikk beskjed), ble jeg litt lei meg.. var måten han sa det på ("jeg har blitt onkel".. nevnte ikke at jeg har blitt "tante" - ble da litt lei meg).
Jeg har også lyst på bebis, men samboer er ikke klar... f**en også!
Min svigerinne og hennes mann valgte i tillegg et navn jeg synes var særdeles stygt... et navn som var svært moderne under krigen, som INGEN kaller barnet sitt...så jeg synes i tillegg synd på bebisen..
Frusterte, sjalu og litt deprimert nå... syte syte
Hei,
av alle de kjenner som har barn, eller er gravide -er det et fåtall som sier de er "klare". Jeg tror aldri man blir helt klar for sånt, er altiid noe man skulle gjort først osv...
Trist at du har så lyst på baby, men ikke samboeren din da -kanskje det er et tema dere bør snakke litt mer om, kanskje det er noen spesiell grunn til at han ikke er klar riktig ennå? :)
Vært og sett på den nyfødte i dag.. veldig skjønn. Jeg distanserte meg likvel litt, ville ikke vise altfor stor entusiasme, for da ville jeg bare komme til å tenke enda mer på å få egne barn. Samboer viste ikke så stor interesse derimot, da var heller bilspillet til svoger mer interessant.. jaja, får vente tålmodig til han sier at han er klar da..
.
Takk for svar forresten! Sambo blir litt stresset når jeg nevner temaet barn.. tror han er redd for å bli for voksen rett og slett.
Veldig forståelig... Svigerinna og svogeren min fikk ei datter for tre uker siden, og det satte i gang samme følelser hos meg... De to dagene etter at hun var født bare gråt jeg, måtte gå hjem tidligere fra jobb en dag. Nå er jeg høygravid selv, men det var en forferdelig følelse, og jeg kan virkelig forestille meg hvordan du har det...
Jeg husker jeg følte sånn i fjor, da absolutt "alle" rundt meg gikk gravide og fødte babyer i hytt og pine, men ikke jeg. Og jeg var klar som et egg! Samboer var ikke det, men mot slutten av året endret han seg, og så var det å prøve noen mnd før det satt! Vi får nå i november og det gjør ikke noe at vår blir ett år yngre enn alle andre :)
Var sjalu på alle som fikk, men også glad på deres vegne. Var kanskje minst begeistret for venninna mi som ga dattera samme navn som min bestemor(som hun også kjenner) og som jeg i alle år har tenkt å kalle opp etter. Men det gjør ikke noe, jeg bruker det allikevel, vi bor så langt fra hverandre at det blir neppe noen forvekslinger av den grunn.
Takk for svar! Godt å høre at det ikke er jeg som er unormal, men at mine reaksjoner er nokså normale!
Vi har ikke snakket om temaet baby siden sist (kanskje 2 måneder siden).
Jeg er så redd for at han skal synes at jeg maser... sist gang sa han: jeg synes du snakker om dette litt ofte... og i tillegg sier han at han synes babyskrik er den værste lyden han hører... er i grunn enig, men blir vel noe annet med sine egne...
Jeg skjønner deg sååå utrolig godt. Vet akkurat hvordan du har det. Samboeren min og jeg prøver å få barn, så situasjonen vår er litt anderledes da. Men vi vil så gjerne ha en liten. Og for 1 mnd siden kom broren til samboeren min og damen på besøk og forteller at de er gravid. De hadde da vært sammen i 7 mnd....og vi i 6 1/2 år.. Jeg ble helt knust! Jeg ville så gjerne være glad på deres vegne, men jeg ble bare så lei meg...
Vet det er egoistisk å bli sjalu, men det er bare et sårt tema for meg! Gjør ikke saken bedre at hun som er gravid går og klager over alt med graviditeten, ting som jeg faktisk gleder meg til.
Så vet virkelig at det der ikke er lett for deg!
Håper du klarer å overtale samboeren din....tror det blir annderledes med barnegråten når det er deres eget barn. Det er tross alt babyens måte å kommunisere på, og får de det som de vil sluttet de jo å gråte :o)
klemmer fra meg!
Sjalusi er en vond følelse, å den får man ikke vekk om man ikke jobber
med den. Du må derfor snakke med din samboer om det. Du skrev at
du ikke ville mase på han. Dette er ikke mas! Dette er et tema som du
lurer på og føler du må vite hvor du står. Det er veldig viktig å kunne snakke om ALT med sin partner uten å føle "mas".Kan du ikke snakke med din samboer om det du føler så er heller ikke så lurt å planlegge barn i dette forholdet. Under svangerskapet kommer det masse følelser, vekten øker osv osv Man tror at man kommer til å være sååå stolt og fornøyd der man går med magen sin, å det skal man være også! MEN det er ikke alltid sånn for alle, jeg føler meg litt uvel av og til, der jeg står å ser i kleskapet og nesten ingenting passer. Da er det godt å legge seg på fanget til min kjære å skrike litt. Kommuniksajon har så MYE å si!! Vær så snill å snakke med han, åpne deg å si hva du føler=) klem
HI her.... har pratet med ham, han synes det er litt tidlig, mye ansvar... tror han vil kun tenke på seg selv og meg litt fremover...
Huff.... har sluttet på pillen... bruker kondom...
Men nå vurderer jeg å begynne på pillen igjen, liker ikke pillen, forferdelige bivirkninger. Men nå er jeg bare lei meg, og alle rundt meg blir gravide... burde være glad, er veldig glad på deres vegne, men kjenner samtidig et stort savn selv...
Jeg er 25.. han et par år eldre... hvordan det?
Vet en skal være to om saken, men alt ligger egentlig til rette for det; faste jobber, egen leilighet, bil etc... og et stabilt forhold gjennom maaange år!
Jeg føler virkelig med deg! Vet ikke om du har lest det, men jeg skrev også ett innlegg her "Jeg blir tante om 3-4 uker, og jeg gruer meg".
Jo mer magen til svigerinnen min vokser, jo mer sjalu blir jeg.
Og når jeg hører svigers snakke om henne, blir jeg bare sur.
Jeg sliter virkelig med dette.
Jeg hater at de ble gravid før oss, de skulle jo ikke ha barn på lenge, og det var jo bare et uhell.
Vi derimot ønsker oss barn og prøver det vi orker.
Det verste var når de gikk og klage på "for ett ork" det var å måtte fortelle det til alle. Det er jo noe av det jeg gleder meg mest til.
Nå har jeg nettopp lest på Dinbaby.no om de første ukene til barnet, og det vrir seg i meg....
Hva skal jeg gjøre for å skjerpe meg og forandre disse følelsene og tankene? Jeg vil jo ikke ha det sånn, jeg vil jo bli en god tante.
Men jeg har bare lyst å grine for jeg er sååå sjalu...
Det gjør sååå utrolig vondt alt dette. Har aldri hatt det på denne måten før. Men jeg har ikke lyst å se verken de eller svigers, da blir jeg bare i dårlig humør.
Tror du ikke jeg prøver det. Prøver å sjerpe meg hver gang jeg er med de, og ser magen. Tenker; Jeg skal bli en super snill tante.
Men så kommer de med kommentarer som: Det er så stress å fortelle alle at vi er gravid.
Det er jo sånt jeg har gledet meg til å kunne gjøre.
Og svogeren min kan være veldig spydig til tider.
Som da han og samboeren satt og klinte i besøk, og jeg og sambo hermet etter de ved å lage smattelyder...(dette var på morro).
Sa ser svogeren min på min sambo og sier; "Det er derfor min dame er gravid og ikke din."
Sånt sårer meg veldig, spesielt siden vi prøver så godt vi bare kan. Det er tross alt ikke vår feil at det tar litt tid for oss. Og at svoger er så uansvarlig at han får en 19 år gammel jente gravid etter å ha vært sammen i 7 mnd.
Dette blir rett og slett for mye for meg. Jeg prøver å sjerpe meg, men det er ikke så lett.
Hei!€ Vil bare si at det er HI her, jeg la ikke ut den anonyme meldingen om hvorfor du ikke kunne glede deg på andres vegne!
Jeg forstår deg fullt og helt! At det går ann å komme med slike kommentarer! Det synes jeg ikke passer seg i det hele tatt. Ganske så uansvarlig vil jeg si at din svoger er også!
Dette er en menneskelig reaksjon som du ikke er alene om å ha. Selvfølgelig gleder du deg over babyen som kommer, men det gjør at du samtidig har et stort savn selv!
Kom inn på chatten nå! Så kan vi snakke der! Bli-gravid chatten!
Jeg er stadig på Bli-gravid chatten. Vi er jo prøvere. Men følte at det passet seg bedre å legge inn dette innlegget her. Ellers blir det lett for at man får svar som: "Hvorfor kan du ikke glede deg på deres vegne?"
Jeg trengte rett og slett bare litt medtanke.
For det finnes tydligvis ikke empati i min svoger!!
Snakket litt med sambo om dette i går. Han sier jeg ikke skal bry meg, men han skjønner og merker at jeg reagerer og syntes det er veldig trist. Men vi skal prøve så godt vi kan selv. Og det beste han sa: "Du vet at du er det beste som har hendt meg sant?"
Glad jeg har en søt mann, selv om svogeren min ikke er helt god.
Forstår at du ikke vil fortelle dette i offentlighet! Tenkte at det ikke var noen på bli-gravid chatten, så da kunne vi ha møttest der! Men her er dte jo like greit!
Så koselig sagt at samboeren din da, at du er det beste som har hendt ham! Godt med forståelsesfulle menn :)
Kjenner til usympatiske svogere/svigerinner..... noen mennesker er ikke helt ved sine full fem...
Jeg har ikke snakket noe mer med samboeren min om å prøve, har skjedd litt mye i det siste i familien, så ting må ordne seg først, Men alt er bra mellom han og meg iallefall :) Det er bare ikke alle andre som har det bra!
Gleder meg til min sambo gir klarsignal jeg.... *vente spent*
Syntes alle jentene på "Bli-gravid er veldig greie, men jeg la ut et innlegg tidligere der da svogeren min og samboeren hans ble gravid.
Fikk så masse pepper for hvorfor jeg ikke kunne tenke på de og bla bla...det er jo ikke det som er poenget. Det er bare litt sårt for meg! Så derfor ville jeg legge dette inn her i stedet...
Nei min svoger er ikke helt ved sine fulle fem som du sier...av og til finnes det ikke empati i ham i det hele tatt, og da blir jeg bra fortvilet.
Er så glad jeg har sambo som er så snill, men han lar seg ikke irritere av små ting, sånn som meg...
Kanskje best å vente litt viss det er mye sin skjer i familien ja...men kanskje det hadde vært oppmuntrende med en liten en også.. :o)
Håper han også vil snart da, er sikkert ikke så greit å gå rundt å ha lyst på baby når ikke han føler seg klar. Hos meg var det sambo som ville og ikke jeg, men jeg trengte bare litt tid på meg til å "fordøye" tanken. Nå har jeg lyst på baby, mer enn noe annet! :o)
Så trist med innlegget ditt på bli-grvid som ble pepret! En bør jo ha lov til å komme med utspill som ikke tolkes negativt av alle og enhver!
Må roe situasjonen med å ta opp temaet baby.. samboeren min har selv sagt at han skal si fra når han er klar (som om det skulle skje i nær fremtid...) I tilleg skal en i familien ta abort nå, så da passer det ikke med en eventuell ny graviditet såpass tidlig. Sånn er livet..
Godt at vi har dette forumet til få ut utblåsninger!
Håper han er klar om noen måneder, jeg har vært medlem her i snart et år, og er ikke engang prøver! Tålmodig vil jeg kalle meg, som respekterer hans ønske om å vente! :)
uff, det skal ikke være greit!
Ja det er bra vi har dette forumet...godt å få en utblåsning av og til.
For det er ikke så lett å ha "Alle" gravid rundt en når en har så lyst selv...
Svigerinnen min og ble jo gravid uten at de hadde planlagt. Hun har vært inne 4 ganger den siste mnd, inkl. i går.
Så det skjer vel noe snart. Kjenner jeg gruer meg litt til de har baby...det var jo vi som skulle være først. Jeg og sambo har vært sammen i 7 år, jeg har virkelig jobbet for å få et godt forhold til svigers, og så kommer hun inn og blir gravid etter 7 MND. Følte alt jeg hadde jobbet opp raste sammen igjen. Nå er jo hun bare gullungen deres....
Så alt i alt sliter jeg litt med de, prøver å sjerpe meg, men det er ikke lett. I går hadde vi besøk hos svigers, vi skulle snakke om at vi skal gifte oss, og da kom svogers også. etter en times tid fikk hun rier og de måtte på sykehuset. Det gjorde jo at bryllupet vårt ble glemt.
De ble sendt hjem igjen fra sykehuset en times tid etterpå. Men da var jo svigers så stresset. Greit nok at hun ikke fikk rier med vilje, men hver gang klarer de å vri tingene for oss, så vi blir helt glemt.
Jeg er sååå lei.
Håper mannen din snur litt etter babysnakket har roet seg litt. Han syntes kanskje det blir litt mye styr for tiden.
Men det høres ut som du fortjener å få en baby snart, som har ventet såååå lenge!!!
Herregud da, du siste anonyme her. Du har ikke noen rett til å blande deg i innlegg du ikke LESER!!!!!! LES innlegget så ser du at vi ikke er 17 og 19 år! Herregud, noe så teit å komme her og være besserwisser uten å lese innlegget engang!
Nå tipper det snart over for meg! Svoger og samboeren fikk sin baby i slutten på januar. Og alt er jo fryd og gammel for svogerfamilien min. Men jeg er bare deprimert. Trodde ting skulle forandre seg etter at babyen ble født, men nå er jeg bare enda mer sjalu.
Har sett ham 2 ganger, og det gjør bare vondt verre.
I går holdt begeret på å renne over for meg. Svogeren min og samboeren eier ikke medlidenhet for andre mennesker.
I går fant hun på å si at det hadde vært så kult om det hadde kommet en baby til om 9 mnd. Det hadde de snakket om.
Jeg trodde de snakket om oss, så jeg svarte: 9 mnd blir det i hvertfall ikke.
Da sier han: Var det de du snakket om? Hun ser på meg, ler og sier: Neeeei, det var jo oss vi snakket om. Om vi hadde fått en til om 9 mnd. Da kunne de gått i samme klasse og vært like gammel.
Jeg ble helt satt ut. Av dumskapen deres, og at de kan være så ego.
Har lyst å si til de at vi begynner å slite med å bli gravid, men de er vel så dum at de ikke skjønner at de må ha litt medtanke....
Huff.... Høres ikke noe kjekt ut! Du har det virkelig tøft nå må jeg si, og når de er så lite medfølende og tenker kun på seg selv også! Ærlig talt sier nå jeg, det går da an å tenke på andre enn seg selv! De høres ikke riktig vel bevarte ut!
Min samboer har sagt igjen at han ikke er klar for barn før om leeeeeenge (flere år). Synes det er veldig trist.
takker så mye for trøsteklemmen, og tror du fortjener en tilbake også. Er ikke lett når den ene vil så gjerne, men ikke den andre.
Men ikke før om mange år? Det var jo litt drøyt!!
Hos oss er problemet at begge vil, men vi får det ikke til. Satser på at det blir bedre til våren når det er lyst og varmt :o)
Ja jeg blir bare mer og mer irritert på svogers...de tenker kun på seg selv. Sambo vil jo at vi skal omgåes litt med de, men jeg blir bare i dårlig humør når jeg ser de.
Nei føler dette er forferdelig vanskelig. De er jo tross alt nesten familie. Men når de ikke kan oppføre seg litt normalt er det ikke lett.
Jeg sliter også sånn med at jeg er så sjalu at jeg ikke vil holde babyen deres engang.... Det føles bare ubehagelig. Men så føler jeg meg også råtten siden jeg har det på den måten....
Hei!
Hvordan går det med deg som har blitt tante? Fortsatt på prøvestadiet elelr har det klaffet for dere?
Sambo vil ikke bli klar før neste år, det synes jeg er trist. Går fremdeles ikke på pillen, så det er han som får styre løpet med kondom, men jeg minner ham på det. Vil jo ha en klar samboer når den tid kommer!
Håper han er klar før neste år, det krysser jeg fingrene for!
Ellers ser vi ikke min svoger og svigerinne så mye, de fikk jo barn nr 2 for snart et år siden.. har vel sett henne 3 ganger tror jeg... ikke spør de om vi vil holde henne, være barnevakt for barna deres etc.. og vi bor 5 min unna. Det er leit!
Hei på du,
vi er nå i vår 10 pp, så det har nok ikke klaffet ennå. Kjenner jeg har mer og mer lyst på en liten, og jeg blir sååå skuffet hver gang mensen kommer.
Jeg har ikke sett så veldig mye til svoger, men jeg har sett min svigerinne og babyen litt, og det går bedre når min svoger ikke er der og kommer med spydige komentarer...
Så nå klarer jeg å holde babyen uten å nesten begynne å grine....
Vi har fått spørsmål om vi vil være faddere til babyen, og har sagt ja, så får vi se hvordan det går. Satse på at det fester seg en spire hos oss også snart.
Tror det kan være lurt at dere begge er klar for baby ja, ellers risikerer du jo at hele forholdet skal ryke. Vet hvordan det er å ikke være klar og føle presset fra den andre...så du må nok bare ha tålmodighet...Men kanskje han skifter mening og får lyst å begynne å prøve tidligere...?
Trist når ikke familien tar initiativ til å være med dere ja...uff.. 3 ganger er jo ingenting...og det er jo trist at du ikke får se barnet, det er jo ikke det sin feil....
Håper det ordner seg for deg...Vondt å gå rundt å ville ha en liten, men ikke få...
På sett og vis er vi jo i samme situasjon. Du vil, men han er ikke klar. Vi vil, men får det ikke til...
Hallo :) Jeg skjønner deg veldig godt.. Jeg har ei datter på 20 måneder, men vi prøver nå å få en til.. Det som funket for oss var at vi hadde sex annen hver dag.. De sier at det er helt perfekt hvis man skal treffe eggløsningen ;) Men har full forståelse for hva du føler å mener...
Vi er nå i vår 13 pp. Og er enda ikke gravid. Men tok en EL test for noen dager siden, og der traff vi ordentlig blink. Så vi satser på at det har gått i boks denne gangen! :o)
Så vi får se....
Såååå fint at dere iallefall traff el! BRA! Har du prøvd FF (Fertility Friend, den hjelper deg til å finne EL). Dere giftet dere denne sommeren, ikke sant?
Ellers intet nytt her..... håper bare det blir prøving fra nyttår, ellers blir jeg veeeeldig lei meg!
Jepp nå er vi gift... :o) Giftet oss i august og det var helt fantastisk, så nå svermer vi ekstra mye for hverandre...ekstra forelsket!! :o)
Det er kjempe deilig.
Traff kanskje EL, men det ble ikke baby. Har EL igjen i neste uke, så vi får bare krysse fingre og tær.
Ellers har vi kun sett svigers en gang etter bryllupet, de har skrøte volsomt av at det var fantastisk fin o.l. Men etterpå var det bare babyen til svogers som gjalt....
Jaja, det har gått en jævel i meg, når vi blir gravid og får baby kan de bare komme krypene, men det driter jeg i. Da er det for sent. Jeg gidder ikke ha de her da, når de ikke bryr seg nå!!!!
Heldigvis har jeg en fantastisk mann!
Åssen er det med dere? Har dere kommet frem til om dere skal prøve til nyttår eller?
Hei hei! Så flott at dere er nyforelsket! Får virkelig håpe det klaffer for dere snart nå!
Svigerforeldrene din er jo kun opptatt av barnet til svoger; ærlig talt, for en oppførsel! Voksne må da skjønne at de må kunne oppføre seg!
Ikke noe nytt her, heller tilbakesteg; blir ikke prøving ved juletider, han er ikke helt der enda, dessverre. Aner ikke når han ønsker å prøve, men det blir ikke med det første.
Vet ikke hva jeg skal gjøre.. men det hjelper vel ikke å mase heller... :(
