BarniMagen.com

Hadde du ikke jordmor?
Så utrolig fin fødsel forresten!!! Spennende for de andre barna å være så nærme tenker jeg.

Har jo lest denne inne på ap-norge også, og må si at jeg får frysninger. Du gjør fødselen til noe naturlig. Jeg synes det er litt mye stress rundt temaet fødsel.

Skulle ønske jeg fikk ha hjemmefødsel. Men med den fødselen jeg hadde sist, tror jeg ikke jeg får det. Kanskje hvis vi får nr 3 en gang *håper*

Nydelig lesning!

Det høres ut som om du vet hvordan man unngår revning. Har du aldri revnet? Har du tips til hvordan man kan unngå det, i tillegg til å ta det med ro i utdrivningsfasen? :-)

Jeg er ikke asterixa, men har født uten å revne flere ganger. Dt aller viktigste er å holde igjen presset hvis det ikke er full åpning, selv om du vil presse aldri så mye. Bruk bikkjepusting om du må. Hør etter jordmor hvis hun sier "ikke press nå".
Hvis ungen kommer ut for fort, blir det oftere revning.

Andre ganger er det ikke til å unngå.

Så deilig å lese, gleder meg mer og mer til det er min tur :)

Gratulerer så masse!

Flott historie, Asterixa! Og hei!! Lenge siden jeg har "sett" deg!

Kan du ikke fortelle historien om den forrige fødselen også? Går ikke den noe sånn: "Våknet av en kraftig sammentrekning. Etter en stund kom en til. Gikk på do. Vekket mannen. Gikk på stua. Fødte. Vekkte barna. Ringte jordmor." eller noe sånt? :lol:

Jeg syns du har et sånt flott forhold til kropp og fødsler og alt! Det er veldig inspirerende!

Ja, bortsett fra at vi ikke ha hatt jordmor da. ;-)

Ble snakk om hjemmefødsler inne på DiB og kom plutselig på at jeg har historiene om fødsel nr. 6 og 7 liggende på den maskina jeg sitter på nå så her får dere dem også. :-) Begge historiene er skrevet ikke så lenge etter fødslene.

Nr 6:
Jeg hadde UL-termin 10. mars og jordmora her i kommunen var begynt å bli veldig stressa. Hun ville sende meg til overtidskontroll på sykehuset allerede på fredag 15. mars, men siden alt var i orden nektet jeg å kjøre 3 1/2 time hver vei til sykehuset så kort over termin.

Dagene gikk uten at noe skjedde og selv om jeg selv ikke var utålmodig begynte jeg å håpe at fødselen skulle starte slik at jeg slapp nye diskusjoner med jordmor.

Som jeg pleier hadde jeg hatt massevis av sterke kynner i mange uker, men ikke noe tegn på at det nærmet seg fødsel. Når vi gikk og la oss på mandagskvelden var jeg helt i vanlig form.

Så utpå natta våknet jeg fordi jeg måtte opp og tisse (som vanlig de siste ukene). Jeg gløttet bort på vekkerklokka og den var da 03.31. Jeg gikk på do og gikk så og la meg igjen. Tilbake i senga fikk jeg vondt i magen. Det forsvant og kom igjen ca 10 min seinere. Siden jeg hadde hatt så mye kynnere så lenge lå jeg i en times tid å kjente på "vondtene" før jeg følte meg rimelig sikker på at det var fødsel på gang.

Jeg stod så opp og tok en dusj før jeg vekket mannen min og sa til han at nå er det nok noe på gang. Da var det ca 4-5 min mellom riene. Etterpå økte riene ganske kjapt i intensitet og tetthet.

Resten av tiden gikk jeg mellom sofaen i stua, dusjen og do mens riene ble sterkere og sterkere, lengre og lengre og tettere og tettere.

Da klokka var 05.54 gikk vannet og et par, tre pressrier og 3 min. seinere var gutten født(05.57 tirdag 19. mars).

Da navlestrengen hadde sluttet å pulsere og blitt helt hvit bandt vi for den og klippet den. Etter ca 25 minutter kom morkaka, og det hele var over og jeg tok meg en dusj.

Gutten var 55,5 cm lang, veide 4300 g og var 38,2 cm rundt hodet ved fødselen.

En herlig fødsel med en super "jordfar". Mannen min er nå bare verdens beste også da.

Noen timer seinere, når fastlegen min var kommet på jobb ringte vi han og han kom innom litt seinere på dagen og kikket på gutten, morkaka osv.


Nr. 7:
På lørdag morgen 6. desember våknet jeg kl. 05.25 av en sterk kynner/rie (siden jeg hadde hatt slike i flere uker var jeg ikke sikker på om dette var en rie eller ikke).
Jeg snudde meg og ventet litt på om det ble noe mer eller om jeg skulle få sovet litt til før det ble morgen.
De neste 20 min. kom det et par svakere sammentrekninger og jeg var egentlig innstilt på at det var falsk alarm.
Men kvart på 6 kom en til i samme styrke, og jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur på do fordi jeg antagelig ikke fikk sove mer uansett.
Jeg fikk flere sterke sammentrekninger mens jeg var på badet, så jeg fant ut at det var på tide å vekke mannen min.
Jeg gikk opp og vekket han og gikk så tilbake til badet hvor jeg gikk opp i badekaret og satte meg på huk der og lot varmt vann renne over mage og rygg.

Mannen min hadde fyrt i ovnen på stua og ordnet i stand i sofaen med "tisselaken" og laken og kom så og spurte meg om jeg hadde lyst til å komme inn dit.
Jeg var midt i en rie så jeg svarte : "Ikke akkurat nå.". Nå kom riene tett og like etter kom pressetrangen.


Jeg sa til han at nå kommer babyen hvert øyeblikk. Han lurte igjen på om jeg ville komme inn i sofaen, men jeg var begynt å presse og svarte at jeg ikke orket det.
Så gikk vannet. Vi så at det var misfarget, men siden hodet allerede var nesten ute rakk vi ikke bekymre oss så mye over dette, og på et par press var jenta ute.
Da var kl. blitt 06.32. Mannen min tok i mot henne og ga henne så til meg.

Så gikk jeg inn på stua og la meg på sofaen slik at hun kunne få kommet til puppen mens vi ventet på morkaka.
Når navlestrengen hadde sluttet å pulsere og blitt hvitt bandt mannen min for og klippet den.
Ca. 50 min etter at jenta kom, kom også morkaka og jeg kunne gå og ta en dusj, mens mannen min koste seg med minsta.

En herlig og rolig fødsel med verdens beste "jordmor".

Jenta var 54 cm lang, ca 4300 gr tung og hodet målte 37 cm, og fødselen tok altså 67 min fra jeg våknet til hun var ute.

har du født 7 barn hjemme?????
hvorfor har du aldri hatt jordmor på fødslene?

Lurt å lære å lese kanskje?