BarniMagen.com

Nå vil jeg som nybakt mor til en 3 mnd gammel nydelig jentebaby bare si at selv jeg PRØVDE å amme før noen hisser seg opp. Jeg synes at det er ALT for mye vekt og press på vordende mødre om å amme. Husker på ultralyden i uke 18, allerede da spurte jordmoren om"ja du skal vel amme"?? Jeg må innrømme at jeg da ikke hadde tenkt på saken, men siden jeg ble spurt så sa jeg jo ja, fordi det er jo faktisk det beste for babyen. Hele tiden under svangerskapskurs ble det lagt veldig vekt på hvor viktig amming er for babyen(men det vet jeg jo) og at ALLE får jo til å amme. Jeg synes det var et evig mas, men selvfølgelig skal jeg jo amme... Min vake datter var født og lykken var perfekt.. Så begynnte det som skulle bli det verste av det hele som nesten førte meg direkte inn i en depresjon og nedstemthet som jeg end aidag sliter litt med synes jeg.... Vi skule amme!!!! Min datter fikk ikke ordentlig tak, ga opp når det ikke kom melk umiddelbart, jordmødre og barnepleiere i fleng tok på puppene mine, drog i puppenene mine. prøvde å legge ungen til (men hun bare slapp), jeg svetta, syntes det hele var ubehagelig med fullt av folk som skal ta på puppenen mine, prøv ditt prøv datt, pump deg , pump deg ikke, få opp melkeproduksjon,nei ikke pump.. osv osv.... Melkeproduksjonen min kom sent igang og jeg ble bare sår av det hele, dattera mi ble ikke fornøyd, gikk bare ned i vekt og sykehuset som er såkallt mor barn VENNLIG var tunge å be om å gi dattera mi erstatning. Til slutt satt jeg å grein i senga på sykehuset å visste ikke opp ned på meg selv fordi det hele var så fælt... Min mann måtte bare bryte inn å si til dem at nå måtte jeg få prøve å gjøre som jeg ville... Etter det pumpet jeg meg bare og ga henne på flaske, og hun fikk litt erstatning i tillegg. Da ble hun fornøyd ,jeg fornøyd.. og ungen gikk opp i vekt.Når jeg tenker tilbake ble dette en veldig fæl opplevelse for meg og har tatt fra meg all lyst til å amme fordi det ble som det ble.Det virker som å gi morsmelk erstatning blir sett på som FYYYYYYYYY, og da utvikler barnet ditt seg ikke bra nok mentalt, ikke blir det beskyttet av mine antistoff og få sikkert mindre IQ.. Men barnet mitt ble ihvertfal lykkeligt og fornøyd så raskt jeg sluttet å amme... og siden da har alt blitt topp. Men er luta lei av at helsepersonal skal fokusere så fryktelig på denne ammingen. Det virker som at "ammer du ikke så er du mindreverdig "og barnet ditt får ikke det beste(selvfølgelig er det bra med morsmelk),men dte r kanskje ikke bra i alle situasjoner, ihvertfal ikke i min. Jeg har aldri hatt det så tøft i mitt liv som da jeg skulle prøve å amme og ikke fikk jeg det til.Har noen opplevd det samme........

hILSEN EN SOM ikke AMMER