Våknet av rier kl. 04 natt til onsdag 23. august. Gikk på do, og der var masse blodblanda slim. Riene kom med 5-7 min mellomrom, og varte fra 40 sek og oppover. Ringte føden i 7-tida som ba oss komme inn med en gang. Var framme der litt før 9, og hadde da kun 1 cm åpning. Ble sendt på pasienthotellet. Utpå ettermiddagen ble jeg sjekka på nytt, nå 2 cm - men svært mykt og tøyelig. Riene kom uavbrutt,og jeg begynte å bli fortvilet over at de ga så lite framgang. Jeg klarte ikke ligge, for da kom de enda tettere og var enda ondere, så jeg satt i en stol. På kvelden fikk jeg akupunktur, og det var avslappende og lindrende. Plutselig mens jeg satt der med nåler her og der, så gikk vannet. Under riene fosset det ut, varmt og en merkelig følelse. Natta ble tilbrakt sittende i en sofa, og jeg klarte småduppe mellom riene av og til, men begynte på dette tidspunktet virkelig å være utslitt.
Torsdagsmorgen opprant, og jeg klarte ikke gå, for da kom riene uavbrutt, så mannen min kjørte meg i en rullestol. Fikk akupunktur av ei anna jordmor, som denne gangen bare var ondt og ubehagelig. Utover dagen avtok riene mer og mer, for så å bli helt borte. Legene diskuterte med meg, og siden dette minte om forrige fødsel, innså både de og jeg at det gikk mot keisersnitt, og torsdagsettermiddag tok de keisersnitt. Selve snittet tok lengre tid denne gangen enn første gang, pga arrvev. De måtte jobbe litt ekstra for å få han ut, og jeg kjente at de la seg på magen min, og legen stønnet og presset. Det gikk fint, og ut kom verdens skjønneste gutt, 3810 gram og 52 cm lang. Han var kjempesint og illskreik, men for meg var det nydelig musikk. :-)
Etter 5 dager ble stingene tatt, og vi er nå hjemme og koser oss.
Lykke til til alle dere som enda ikke har født!
Stor klem, Ceci. |