BarniMagen.com

Oj.. Dette var dilemma! Må si jeg synes du er veldig snill som velger å bli etter en slik utfordring. Allikevel håper jeg det virkelig er mer enn datteren din som gjør at du blir. Det går sjelden bra med forhold som bare er tuftet på kjærlighet til barnet. Jeg kan forstå at du ikke vil snakke med noen om dette, men jeg synes du bør revurdere det. Dette er jo så viktige avgjørelser at å sitte helt alene med alle tankene rundt det kan gjøre deg syk. Kanskje dere også burde vurdere terapi. Hun har jo dummet seg såpass ut at hun får tåle at du må prate om det med noen. Ingen her kan eller bør gi deg råd om hva du skal gjøre med samboeren din, men at du bør snakke med noen synes jeg må være lov å foreslå.
Lykke til! Du har min medfølelse! Håper det ordner seg på et vis!

Takk for tilbakemelding:)

Er enig i at det bør være mer enn bare datteren vår som holder oss sammen. Har de samme følelsene for sambo som jeg hadde før hun fortalte meg dette. Så jeg elsker henne enda, det er vel derfor jeg ønsker at vi skal klare å komme oss videre i forholdet. Optimist som jeg er så håper jeg at vi kan klare å komme ut av dette med et sterkere og bedre forhold enn vi hadde.

Men jeg kan si det at det er ikke lett, håper at det blir lettere med tiden.

vil si at jeg skjønner problemet og situasjonen din, men uansett hvem som er faren dna messig for barnet hun bærer så synes jeg det er litt feil og litt egoistisk sett ut fra det ufødte barnets syn å be henne ta abort. hva om hun gjør det og du mister henne pga hvordan hun føler seg etterpå. mange ekteskap, samboerskap og slikt går i stykker når et barn mister livet sitt. ønsket eller uønsket hvem sitt barn det er eller ikke så vil utroskapet alltid være begått. en kan ikke glemme det. og hvilken triumf er det for deg om hun gjør hva du ønsker? vil det få deg til å føle deg noe bedre? det er en forferdelig situasjon men jeg tror ikke det er bare en sort/hvit side. Hva om du hadde vært utro og gjort en annen gravid og din nåværende hadde krevd at du sa nei til all kontakt med barnet eller mist henne? krevde det av dama mi og hun gjorde det faktisk. Jeg angrer hver dag hvert sekund og kunne jeg ha stilt tiden tilbake så ville jeg gjordt det.nå et år etterpå er vi ikke sammen lenger, det ble for hardt psykiskt for henne å ha tatt abort. et valg jeg tok i vilt sinne, sjalusi og smerte kostet henne helsen sin, selvbilde sitt og alt vi hadde sammen. skjønner nå at jeg elsket henne og selv med et barn med en annen far så ville jeg nok ha godtatt det og prøvd å bli barnets far selv....., eller flyttet og latt henne være mor for barnet sitt. tror ikke hun heller visste hva hun ville eller ikke men da hadde ikke jeg valgt for henne og ikke hatt det så vondt uten henne nå kanskje. tenk deg om, litt lengre enn deg selv, bare et råd fra en som har vært dær og gjordt det.

Spørsmålet er egentlig om du kan leve med at hun har vart utro.. Abort tror jeg ikke er løsningen, dessverre. Hvis hun tar abort og dere fortsetter sammen vil du alltid ha føleksen av at det kan skje igjen.. Men om du kan tilgi og hun føder barnet, og dere kan bli ordentlige kjærester igjen så ikke ta noen tester. Du er faren og vil elske barnet...
Veldig vanskelig dette her, men hvis dere elsker hverandre så kan det gå bra, uansett er nok terapi rette tingen.

det glemte jeg og skrive. du kan kreve DNA prøve. har en kompis som var i den situasjonen. han fikk det og fikk vite at han ikke var far til barnet.

Er det mulig å teste og finne ut hvem som er far til barnet før det var fødd? I dette tilfellet hadde jo det vært genialt!

blir ikke dette litt for egoistisk??? er jo tross alt ikke barnet sitt feil..og barnet har like mye krav på å leve som du og jeg har.... hun har gjort en tabbe ja,men om hu vil beholde barnet så er vel det hennes rett??

Nei, det er ikke mulig å dna-teste ett foster... Ikke i Norge iallefall, vet ikke hvordan det er i andre land :P

de tar DNA av fostervann i sverige!

Hei du stakkars mann:)
Du står ovenfor en stor utfordring.(desverre) Skjedde meg også for en del år siden. Var 25 år, hadde ingen barn, og jeg og min kone prøvde å få barn. Dama fikk panikk etter 2mnd da hun ikke var blitt gravid, og mente jeg var steril... Hun ble ganske "skrudd i toppetasjen" og det ble med at vi bare "bodde" ilag. Forholdet skranta, og etter noen uker kom hun gråtende og fortalte at hun hadde vært utro, og var gravid. Jippi... Tror du verden raste sammen eller? Hun ville beholde barnet i og med at jeg var steril??? Sorry, men skal vi komme oss gjennom dette klarer ikke jeg å leke pappa for en unge som ikke er min, og resultat av utroskap. Jeg ville prøve videre, og etter noen uker i tenkeboksen ville hun også det. Endte med abort. Etter det ble jeg mer og mer luft for henne. Brøt etter et år i helvete der jeg var grunnen til absolutt alt som var galt i hele verden..? Dette er 10år siden, nå er jeg 35, lykkelig gift på 3.året (med ny dame) OG VI VENTER EN DATTER I AUGUST:) Lykke til videre. Hilsen usteril:)

hei:D det var det ett trist dilemma, nå skal jeg ikke si dette for sikkert, men dette problemet rammet meg også, å da fikk jeg opplysninger om at det kan sjekkes hvem som er faren av fostervannet eller noe slikt.. du bør ringe en lege å undersøke dette. min kjerring gikk ikke med på å ta denne testen, etter at ungen var født, viste det seg at det ikke var meg som var faren

hei. lewste innlegget ditt. av og til går jeg inn her og leser litt for og få forståelse av menns opplevelser under ett svangerskap.
du må tenke på deg selv også. kan forstå at dette ikke er en enkel situasjon for deg. du må tenke på det som er best for barnet ditt. klarer du og leve med og stole på henne etter dette? usikkerhet og spendt stemming hjemme merker barnet godt. håper det order seg for dere alle 3.

elsker du henne tilgir du. det er den beste måten både for deg og henne å komme dere videre på. alle mennesker kan gjøre feil og dette er sikkert kjempe vanskelig for henne. husk også det at dere skal ikke bare holde sammen for barnet sin skyld- det er ikke nødvendigvis det beste for barnet dersom det er et meget spent forhold med lite kjælighet mellom foreldrene.
tenk etter hvor høyt du elsker henne- og tilgir du henne vil hun forstå at du ikke kan leve uten henne og sansynligvis ikke gjøre samme feilen igjen.
og for guds skyld ha sex! da blir dere mere åpne for hverandre og mere kjærlige.
vet at jeg ikke skal svare men har selv vært i samme situasjon. hun har sikkert gått igjennom noe veldig tøft i det siste og tro meg dette vil hun ikke glemme med det første- hun vil ha det vondt i flere år framover. (dersom dette ikke er noe hun vanligvis gjør). dersom det er det så finn deg en annen som fortjener deg. du høres ut som en god kar- jenter liker det:)

hilsen psykologi student:)

ps: en ting til.
du kan ikke kreve at samboeren din skal ta abort. dette er en meget stor psykisk påkjenning for en kvinne. og det blir ikke bedre å leve med henne etter aborten. hun kan bli deprimert osv og dette er ikke bare å spøke med. de veninnene jeg har som har tatt abort tørna det helt for. - så ikke tving henne til det. det er ganske spesielt for en kvinne å gå gravid,- du knytter deg til den lille med en gang. skjønner at dette er vanskelig. men du må nesten tenke etter om du vil leve med henne resten av ditt liv eller ikke.
dere kan jo prøve å gå i samlivsterapi- et vennepar av meg har gjort det og de reddet hele forholdet- nå har netopp nr 2 kommet til verden.

håper alt ordner seg for deg- jeg føler virkelig med deg

Hei så at du hadde vært inne på far siden. hold deg unna.

Unskyld meg,men når jeg leser at forhodet deres ikke er som det skal men dere ønsker dere mest av alt en ny baby,blir jeg litt oppgitt!

Hvordan i alle dager kan dere tenke på å sette et nytt barn til verden hvis dere ikke har det bra sammen for tiden?
NEI,ta dere heller tid til å ordne opp i forholdet deres å så kan dere tenke på å få en ny baby!

kjempe fint at du klarer å tilgi henne,men dette er rett og slett dødfødt hvis dere ikke "ordner" opp i situasjonen og starter på nytt,med blanke ark!!

Jeg vet at i enkelte tilfeller er det mulig å få tatt biopsi av chorion(en del av fosterhinnene), for å finne ut hvem som er faren. Det må gjøres før uke 12, dersom hun vurderer å ta abort. Snakk med legen deres om dette, men han må sannsynligvis konsultere en spesialist(gynekolog) fordi dette er uvanlig og ikke mange allmennleger har peiling.

Hvis forholdet er dårlig i utgangspunktet tror jeg et "krav" om abort vil ødelegge mer enn det gjør godt. Å ta abort er ikke å spøke med som nevnt over. Og hva om du er faren?

Ikke lett dette. Jeg vet ikke hva som børe gjøres. Men dere må begge VILLE satse på hverandre hvis dette skal gå bra. Uavhengig av abort eller nytt barn med ukjent far.

Er litt formange anti-abort-kjerringer her...


OK...vi kan ikke stille krav til abort, men vi må få lov til å stille ultimatum. Det bør være helt fair å si at hvis hun ikke gjør det, tar jeg hatten min å går. Det at det er en stor påkjenning psykisk for kvinnfolk å ta abort tviler jeg ikke på, men der er ikke nødvendigvis værre en den påkjenningen vi menn har i en slik situasjon.

Snakk med noen. Sjekk mulighetene for evt. å sjekke om du er faren. Finn ut hva DU vil og stol på deg selv. Uansett hva du velger, må du gjøre for deg og dine grunner (herunder også dattera di). Ikke la andre ta avgjørelsen for deg. Det er ikke du som dreit deg ut. Jeg har ikke vært i helt samme situasjon, så jeg skal ikke anbefale deg et valg, men det står respeket av ditt valg i å beholde samboeren din.

Håper ting ordner seg.

jeg fikk skikkelig klump i halsen når jeg leste det du har skrevet... at hunn kunne gjøre dette mot deg, klarer jeg rett og slett ikke å forstå?
jeg føler med deg og skjønner at dette er et dilemma. hadde jeg vert deg så ville jeg ikke hørt på hva alle andre sier, men på hva du føler er best for deg! prøv å tenk litt framover, om forholdet vil komme til å vare. så ikke du bruker mye tid på noe du ikke kan "komme over".

masse lykke til videre

synes det er ganske drøyt å kreve abort.

for alt du vet kan det være din unge. Synes du skal ta en DNA test, for å avklare forholdet, når barnet er født.

Synes du skal snakke med en familierådgiver om dette, de har somregel et rolig og avbalansert syn på saken.