Torsdag 7.desember, 3 dager over termin våknet jeg av magesmerter rundt 05.30. Trodde jeg måtte på do men ingen ting kom etter flere forsøk der :o) Etterhvert skjønte jeg vel at det var rier og de kom jevnt med 6 min mellom. Varte ikke så lenge ca 30 cm og smertene var til å holde ut.
Ringte føden i Fredrikstad og fikk beskjed om å komme. Havnet rett i rushen på morgenen og var på sykehuset rundt 08.00.
Når vi kom frem ble jeg satt på ctg og den registrerte rier og babyens hjerte.
Etter ctg skulle de ta en gu og da kan dere tro jeg ble skuffet når jeg hørte hvordan det sto til der. Jeg hadde bare 2 cm åpning! Og jeg som hadde 3, tøyelig til 4 cm 2 dager tidligere!!!!
Går det ann at åpningen krymper???
Så de skulle sende oss hjem igjen... men jeg måtte en tur på toalettet og da gikk vannet mens jeg satt på do. Det bare rant og rant og det var skikkelig missfarget..KL er nå 09.00
Nå ble det en annen tone på jordmor koordinatoren. Jeg ble skrevet inn
og vist til føderommet.
Her ble vi alene en liten stund før en kjempe hyggelig jordmor kom inn og sa at det var ho som skulle hjelpe meg.
Fikk satt klyster.
Riene er fortsatt korte, bare 30-40 sek og ganske hyppige. 3-4-5 min mellom.
Jordmor undersøkte meg (kl11.00) og sa at nå var det 6 cm åpning.
Jeg hadde bestilt epidural og anestesilegen kom for å sette den på meg. men først skulle jordmor sjekke meg igjen og da hadde jeg 8 cm. men jeg fikk satt den likevel. Ho hadde litt problemer med å sette den men fikk det til og det er som å komme til PARADIS! Jeg kjente riene men ikke smerter.
Perfekt.
Fikk beskjed om å reise meg opp av sengen for å utnytte tyngdekraften litt. Hadde litt press da og fikk beskjed om å presse under riene.
.
Ho kalte på legen som ho ville ha der fordi jeg har hatt keisersnitt før og da kan livmora i verstefall revne i arret pga rienes kraft.
Nå kom pressriene for fullt og jeg fikk ligge i senga.
Jeg hadde fått estimert ett stort barn så jordmora klippet meg på forhånd for at jeg ikke skulle få totalruptur.
Det var ekkelt. Kjente ikke noen smerte men så saksa gikk opp og ned når ho klippet...
Jeg presset i ca en halvtime og på slutten ble babyens hjertelyd litt lav så sier han kule legen at nå skal babyen ut og kaster seg over magen under en ri og ut "flyr" babyen.
Fikk Marcus opp til meg men jeg bare gråt så jeg klarte ikkeå ha han hos meg med en gang, så far fikk holde han. Han bare klynket så de tok han ut for å suges og kom inn igjen og da fikk jeg holde babyen min.
Skoret på apgar var 8-8-9
Marcus ble født 14.33. Hans vitale mål var 3935 gr og 52 cm. 37 cm i hodeomkrets.
Jeg sitter igjen med at dette var en drømmefødsel. Jordmor, legen og barnepleieren var fantastiske. Ikke minst min mann som skrøt så fælt av meg og oppmuntret meg.
Han er litt fasinert over at jeg lå og leste vg mens jeg hadde mine første pressrier..
Det vondeste syntes jeg var å bli sydd etterpå... har vært litt øm og VONDT å sitt på stol.
Nå 10 dager etterpå er det nesten gått over Bare litt vondt pga. bekkenløsning. Amming har gått strålende.
Marcus og min første sønn Benjamin tar veldig mye av min tid så jeg får ikke vært her så mye som jeg skulle ønske men jeg vil bare si Lykke til til dere som skal føde og gratulerer til dere som har fått.
Takk for at dere gadd å lese min historie.
Fint at du delte fødselshistorien din med oss. Virket som en ålreit fødsel, men hadde blitt litt redd av misfarget fostervann - godt du var på sykehuset allerede :)
