BarniMagen.com

Utrolig at det er bare 6 prosent! Det er rart hvor seiglivede disse normene er.
Vi er blant de 6 prosentene, i og med at pappaen skal ha 11 uker. Før det kommer ei uke påskeferie, og etterpå 8 uker sommeferie, så til sammen skal han være hjemme i 4 1/2 måned. Gutten blir 9 1/2 måned når jeg begynner å jobbe, så han er ikke akkurat veldig liten likevel.
Hadde jeg hatt en annen type jobb, kunne vi gjerne ha gjort det annerledes, slik at pappaen hadde fått enda mer permisjon. Det hadde føltes helt naturlig for oss. Kunne gjerne ha delt 50-50. Det er dessverre ikke mulig slik arbeidssituasjonen min er nå, men kanskje får vi muligheten til det senere en gang. ;-)

Det er jo et innfløkt problem, for de aller fleste skyldes det vel at mannen er i en bedre betalt jobb enn kvinnen... der kom den! Hos oss er ikke lønnsforskjellen så stor at vi ikke kan leve med det.

Jeg synes i grunn at det har vært et ganske tøft valg fra vår side, jeg føler at jeg må forsvare meg hver gang dette kommer opp som emne. Sånn bør det ikke være. Nå har jeg blitt ganske lei av dette, og til de som blander seg inn i mitt valg, svarer jeg rett og slett spydig tilbake at "da tror jeg du har valgt deg feil mann, om du ikke vil la han være hjemme med barnet ditt!"...

I de ulike tilbudene det er for forelderen som er hjemme i permisjon, er mye til mors fordel. Jeg tviler på at pappan til jenta mi vil gå ¨på barseltreff og babysang der det stort sett er ammende kvinner. Det er "mange" kvinner som går hjemme med barn, men ingen menn, så jeg håper det ikke blir for ensomt for han hjemme.

Selvfølgelig skal ikke permisjonen være forbeholdt mor! Like lite som matlaging, gulvvask og stryking er forbeholdt far, eller at hjulskift, bilpolering og beskjæring av epletrærne er forbeholdt mor. Våkn opp! Vi har verdens beste permisjonsordning, og en vesentlig del av poenget med den er å inkludere barnas TO foreldre! Selvfølgelig skal kvinnens påkjenning ved fødsel og amming være en del av totalvurderingen for hvordan permisjonen deles, men jeg vet ikke om mange andre steder i verden mor kunne vært hjemme mer enn halvparten av norsk permisjonstid...

Og dessuten: Hvis man noen gang skal få slutt på at kvinner i fødeklar alder diskrimineres ved ansettelser o.l. må menn i fødeklar alder bli en like stor "belastning" for arbeidsgiver.

Må bare få sitere ei på barselgruppa denne uka da jeg fortalte at jeg snart skulle ut i jobb: "Var ikke pappan fornøyd med bare de 6 ukene?" Det er så mange gammeldagse holdninger ute og går.

Det er klart at det vil være mer slitsomt for meg enn for pappan å være hjemme siden jenta fortsatt ammes, og at det derfor byr på litt utfordringer. Men samtidig skal det bli litt godt å komme ut i den jobben jeg trives godt i.

Jeg gikk ned i 80% permisjon, og mannen overtok 20% fra lillemor var 6 uker. Jeg ser faktisk at pappaen får en annen stilling i hjemmet om han får være mer alene med barna. Kanskje de kan finne sin egen måte å håndtere hverdagen på, istedet for å kopiere det vi får til å fungere.. Nå ber jeg de ikke om å finne opp kruttet på nytt, men det er mye som kan gjøres annerledes enn MIN måte. Og lillemor har det like godt, allikevel!

Med mellomsten her måtte jeg ut i arbeid 4 uker da hun var 6 mnd. Pappaen var stasjonert i en leilighet i nærheten, med mellomsten og storebror på snart 4. Han hadde da full kontroll på barn og mating, han!

Og jeg er helt enig - det er godt å komme tilbake til en jobb som en trives i!

Hei, jeg tror at dette får være opp til hvert enkelt par. Folk er forskjellige og har forskjellige livssituasjoner. Jeg hadde sterk grad av ammetåke og tror ikke jeg hadde greid å gå tilbake til jobben etter 6 måneder. Hvis jeg skulle ha gjort det så hadde jeg isåfall måttet slutte å amme da jeg ikke har en jobb hvor jeg kan gå og pumpe meg når jeg hadde hatt behov for det. Jeg er ingen veldig "tradisjonell husmortype" men jeg må si at uansett om man er for likestilling (som jeg er) eller ikke så er det noen ting som av biologiske grunner faktisk setter deg litt ut av spill, og ammingen og ammetåken er en stor del av det. Jeg kjenner to som har delt permisjonen 50/50 men de har slitt med melken og samvittigheten, selv om de begge jobber i det offentlige hvor man har flere rettigheter i forhold til feks. ammefri.(ikke meningen å høres ut som "Gro nylander" her ;) Jeg tror det som er viktig er å gjøre det man føler er rett for seg å sine, og så får alle andre respektere det.

Jeg er enig i at andre ikke skal blande seg i hvilket valg du og mannen din hat tatt. Men ut fra det du og flere her på denne debatten skriver er dere veldig opptatt av å ha mange meninger om de som har valgt at far kun tar ur fedrekvoten. De som gjør det slik må også få ta sitt valg uten at andre utenforstående skal bry seg om det.

Du skriver:
"Men ut fra det du og flere her på denne debatten skriver er dere veldig opptatt av å ha mange meninger om de som har valgt at far kun tar ur fedrekvoten."
Jeg har lest gjennom innleggene på nytt, og ser overhodet ikke noe til det du påstår her! Kan du forklare hvor du mener at du ser noe til disse meningene som du påstår at "Hoppetussa og flere" har?

Og til slutt skriver du:
"De som gjør det slik må også få ta sitt valg uten at andre utenforstående skal bry seg om det."
Dette er DIN mening. Jeg er ikke enig. I et demokratisk samfunn er det ikke bare lov, men veldig viktig, at vi ytrer våre meninger om hvilke normer som råder. Jeg synes, som jeg skrev over, at det er synd at ikke flere enn 6 % av fedrene tar ut mer enn de obligatoriske ukene, og det bør jeg ha lov til å mene uten å få høre at jeg er "en utenforstående som ikke skal bry seg om det."

Jeg føler heller ikke at jeg dømmer de familiene som velger at mor skal være hjemme. Det kan det være flere grunner til, ofte økonomiske.

Dette er et veldig sårt tema, for det handler om oss mødre. Vi blir, sagt på en veldig enkel måte, stilt mellom det å være gode mødre og det å velge karrieren. Min mening er at gode mødre også gir faren rom til å være hjemme med babyen. Jeg tror faktisk at jeg har hørt flere "bry" seg med det faktum at pappaen min er hjemme mer enn de 6 tilmålte ukene, enn at noen "bryr" seg med at moren tar ut full permisjon.

Her i huset har pappaen tatt 55 % permisjon med barna, mens jeg har tatt 45 %.

Selvfølgelig skal ikke permisjonen være forbeholdt mor. Jeg syns at mor skal få de 6 ukene hun trenger for å komme seg på (om det ikke er noe spesielt da), og resten kan bli delt 50 - 50.

Som en rettighet, ikke tvang. Men tar ikke far permisjon, bør den ikke kunne overføres til mor.

Hvis denne ordningen ble innført, hadde kanskje det vært lettere for kvinner å få seg jobb også.

Det må være opp til hver enkelt par hvordan de velger å dele permisjonen, men jeg tror hele familien nyter godt av at pappaen også får litt tid hjemme. Vi har delt permisjonen slik at jeg går ut i jobb når minsten er 9 mnd. Det fungerer fint for oss, og med eventuelle neste barn vil nok pappaen ta enda mer permisjon,
Men dette er jo ofte et økonomisk spørsmål, og det er synd at det ofte dreier seg om økonomi.
Jeg syns på ingen måte at permisjonen er forbeholdt mor.

Nå har ikke jeg lest alle innleggene over her(var så myye å lese!),men jeg er i mot dette forslaget om tredeling av permisjon!
Ikke fordi jeg skal sitte å tviholde på "mammapermisjonen", men jeg ønsker at foreldre skal finne den løsningen som passer DEM best, ikke blir tvunget til å gjøre det sånn og sånn!
Vi er da voksne mennesker og er voksne nok til å sette barn til verden, men voksne nok til å avgjøre hvordan vi skal fordele permisjonen, DET er vi ikke...i følge likestillingsombudet!
Sambo ønsker å være hjemme mer enn 6 uker og jeg vil også gjerne at han skal det, men det blir ikke riktig å tvinge oss til å løse det på en bestemt måte!! Som sagt, vi er voksne mennesker!!

Vi har gjort akkurat som deg, Hoppetussa! Vi har delt permisjonen - ikke fordi jeg ikke liker å være hjemme, men fordi jeg mener at jeg ikke har noen mer rett på permisjonen enn det mannen min har. Og når han da ville ha 5 måneder så kan jeg ikke nekte han det.

Valgfrihet hadde vært kjempefint det, dersom flere hadde valgt at menn tar ut mer. Hvorfor det? Jo, fordi det går utover kvinnearbeidsplasser at det bare er kvinner som tar ut permisjonen. Dersom en kvinne starter en bedrift, f.eks. en hudpleiesalong, hvor det jobber stort sett kvinner, og en mann starter f.eks. et bilverksted hvor det jobber stort sett menn så er det mye vanskeligere for kvinnebedriften å klare seg fordi arbeidstakerne der vil være mye mer fraværende. Og ikke bare i forbindelse med barnefødsler. Dersom kvinnen har hele permisjonen er det også større sjanse for at hun blir hjemme med sykt barn når de blir større og hun vil ofte gjøre mer husarbeid og har derfor mindre mulighet til å jobbe overtid.

Dette var en grovforenkling og det er tonnevis av andre gode grunner, men her er en grunn jeg ikke har sett så mange her inne ta opp.