Politiskdebatt!
Si din mening om kontantstøtten, foreldrepermisjon, barnehageplasser eller andre temaer innen familiepolitikken.
JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
17:46 4.06.2007 |
|---|---|
Viser til den debatten som pågår i avisene for tiden om tre måneder av permisjonen forbeholdt far er en god ide eller ikke. Jeg har med to barn delt permisjonen slik at jeg har gått tilbake i 100% jobb da barna var 5-6 mnd (Stort nærmere 50-50-deling er det vanskelig å komme). Her er mine argumenter for å dele så likt som mulig ut fra barns og foreldres interesser og for samfunnets interesser: 1) Til de parene som er redde for å gå konkurs fordi mannen tjener mer (kanskje mer enn 6G) og damen tjener mindre: Så lenge dere ikke har VIRKELIG dårlig råd er det fullt mulig å tilpasse forbruket til noen måneder med redusert kjøpekraft. Verdien av å ha foreldre som har like mye peiling på hjemmelivet og som barna har like nært forhold til er stor! 2) Til de damene som er redde for å "overlate det lille barnet til en mann uten de rette hormonene og den rette puppen": Tull og tøys! Damer er ikke gudegitte omsorgstalenter med overlegne metoder, "learning by doing" gjelder for de fleste. Morsmelk kan være viktig, men ernæringen er tross alt bare en del av livet. Det ble folk av dem også som ikke fikk full pupp, hver time, hele dagen, hele året og dessuten finnes det brystpumper... Og hvis selvtilliten får en knekk ved tanken på at pappaen er like bra i rollen og du dermed ikke er suverent den beste: Finn en morsommere jobb der du er dronning eller en hobby som kan psyke deg opp. 3) Til de mennene som "føler det er vanskelig å be sjefen om lang permisjon": Mann deg opp, mann! Det er litt for pinglete å la sånne følelser og forventninger stoppe deg i å bruke rettigheter du faktisk har. Verden går aldri fremover (og mannens undertrykte posisjon som omsorgsperson blir ikke bedre) om du ikke tør stå litt på kravene. Sjefen får føle hva han/hun vil i noen måneder. Du skal være far for dine barn i resten av livet... 4) Til de kvinnene som tviholder på "morspermisjonen" (det heter heldigvis foreldrepermisjonen nå) "fordi jeg fortjener det". Du fortjener selvsagt alt mulig og det ER slitsomt å gå gravid, føde barn og amme, men det gjør godt å komme tilbake til livet utenfor. På lang sikt betyr det en hel del at pappaen har hatt ordentlig permisjon (Jeg definerer ordentlig permisjon som minst tre måneder og IKKE samtidig med at mor har ferie). Det betyr bl.a. at du kan reise vekk en helg, gå ut og besøke folk, trene når det passer deg, kort sagt: gjøre dine egne ting stadig vekk uten at barna dine synes det er vanskelig at du ikke er tilstede hele tiden. Far er ingen tilfeldig barnevakt som du må instruere, han er pappaen! 5) Og til de som er opptatt av likestilling i samfunnet: - Kvinner og menn i fertil alder blir ikke sett på som like "stabil/pålitelig" (og godt betalt) arbeidskraft før det blir like vanlig for en mann å være hjemme et halvt års tid eller jobbe deltid som det er at kvinner er det. - Kvinner og menn får ikke status som likeverdige omsorgspersoner før de tar samme type omsorgsoppgaver og noenlunde like menger hjemme. Det hadde vært færre fedre som sjelden fikk se barna sine etter en skilsmisse som folk delte godene og byrdene med barn likt fra starten. |
|
| betulapendula | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
18:27 4.06.2007 |
|---|---|
Amen til det, sier når jeg, kunne ikke sagt det bedre selv :) Synd det ikke er flere kvinner og par og menn som tenker sånn! |
|
| Lurer... :) | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
12:47 19.08.2007 |
|---|---|
eg er sterkt imot at me skal bli pålagt korleis me vel å ta ut permisjonen. Folk må få gjere sånn som passar dei best! Det er fint at far blir oppmoda til å ta ut mest mogeleg av permisjonen. Men kvar enkelt må få finne ut kva som passar best for dei, og kva som er deira og barnet sitt beste! |
|
| Anonym | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
13:09 25.08.2007 |
|---|---|
Fint å høre flere som har delt og vil dele permisjonen med far. Vi har snakket om dette (har ikke barn ennå), og han vil helst at vi deler permisjonen for at vi begge skal få den samme nærheten og deltakelsen i familien. Jeg synes han er kjempekar som tenker slik, men fra de fleste småbarnsmødrene jeg kjenner får jeg høre at nei du må ikke gi fra deg permisjonen din. Det kommer du til å angre på osv. Vanskelig å argumentere imot når mine argumenter hele tiden kan tilbakevises med at "det sier du nå, men vent til du selv er nybakt mor" osv. Godt å høre at det fungerer for noen. Friheten til å velge er selvfølgelig positiv på mange måter, men jeg lurer på om det må en lovendring til for at holdningene i samfunnet skal endres i forhold til dette spørsmålet. Slik jeg ser det kan holdninger og synsing være svært begrensende på individers valgfrihet. Mange fedre sier jo at de ikke tør be sin arbeidsgiver om permisjon. Hvis alle fedre skal ut i permisjon, vil vi kanskje kunne komme til livs diskriminering i forhold til ansettelse? I dag er det en tendens til at unge menn i parforhold anses som "trygge og rolige" kandidater, mens en nygift eller etablert ung kvinne lett vil komme i andre rekke fordi man vet at sjansen for at hun kommer til å forsvinne i permisjon er stor. Vi kan si at det ikke er lov med slik diskriminering, men det er noe naivt å tro at en del arbeidsgivere ikke har tanker om dette. Jeg tror vi kan få opp fødselstallene hvis vi klarer å gjøre "karriereofferet" mindre og mer delt mellom kjønnene. |
|
| litenuski2008takk | |
Valgfrihet og "karriereoffer" |
14:12 29.10.2007 |
|---|---|
Hei, jeg vil som snart får tredje barn i løpet av 3,5 år gi deg litt støtte for å veie opp mot noen av de argumentene som det er vanskelig å stå imot og lett å bli usikker av for den som venter første gang: Joda, jeg fikk og får fremdeles en del spørsmål av typen "Men hvorfor vil du virkelig "gi fra deg" så mye av permisjonen?" og jeg skal ikke si at det ikke har vært dager hvor jeg kjenner at det har noen ulemper ved seg også. Det kan være slitsomt å gå på jobb når man fremdeles ammer og nettene ikke akkurat er lange og fredelige. Heldigvis tilpasser jo barn seg den nye situasjonen også. Når det er far som står opp med flasken om natten, blir det etterhvert mindre mas om nattpupp og mer søvn på meg. Reglene om rett til ammefri fra jobben er til for å brukes og de gir en litt mykere overgang enten man bruker det til å sove en nødvendig time ekstra om morgenen, amme midt på dagen eller gå tidligere hjem, eller litt av alt. Når far er ute å triller i sommerværet med et barn på snart et år som har rytme på det meste, mens jeg tok "det slitsomme halvåret" hender det jo at jeg tenker: Urettferdig, han skummer bare fløten... Likevel gjør jeg det igjen anbefaler for egen del det villig vekk: - Jeg hadde ikke orket å få tre barn i løpet av 3,5 år om jeg ikke hadde fått tid til å jobbe en hel del innimellom permisjonene og fått kontrasten ved å veksle mellom arbeid og hjemme. - Jeg tror ikke (vanskelig å bevise, selvsagt) at barna hadde hatt et like selvfølgelig og nært forhold til pappaen, om han ikke hadde tatt en stor del av "trøste,bære og tørke snott"-arbeidet fra starten (den uromantiske delen av foreldreskapet). - Jeg tror (også det, vanskelig å bevise) er lettere for dem som har delt permisjonen å også eventuelt dele på det å jobbe redusert i perioder, hvis man finner ut at det er nyttig for at ikke "tidsklemmen" skal bli for stram noen år. (Visste du forresten at fedre med små barn er blant de som arbeider mest overtid? Mødre med små barn er blant de som arbeider mest deltid. Det er noe som ikke stemmer. Mange familier hadde trivdes godt med to foreldre i 90% eller 80% stilling begge to noen år. Arbeidsgivere hadde heller ikke hatt vondt av det.) Når det gjelder tavng og lovendringer: "Gammel vane er vond å vende" - det er derfor det hjelper med lover også når det går litt på bekostning av valgfriheten. (Nå er det slik at en familie sammen eller en mann alene kan finne ut at det "ikke passer for oss at far er hjemme noe særlig" og det blir mer eller mindre akseptert. Om noen skulle mene at "Det passer ikke for oss at mor er hjemme noe særlig", så tror jeg neppe at det hadde blitt akseptert. Er det valgfrihet, så lenge friheten bare gjelder til å bestemme hvor lite mannen kan være hjemme og hvor mye damen kan være hjemme? Jeg tror det blir mer frihet når forventningene arbeidsgivere har blir litt mer samkjørte i forhold til menn og kvinner. Når alle arbeidsgivere vet at det er helt normalt at både kvinner og menn er hjemme mellom 3 og 9 måneder, da blir det greiere å gjøre frie valg) Lykke til med ventingen og stol på dere selv! |
|
| betulapendula | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
16:21 2.09.2007 |
|---|---|
Jeg blir helt kvalm av å lese slike innlegg hvor man blir pådyttet andres meninger om det som bør være opp til hver og en (dvs foreldrene, og ingen andre). Det får være grenser for hva andre skal fortelle oss om hva som er best for vår familie og vårt barn i likestillingens navn. Det gjelder Karita, og det gjelder deg, "betulapendula". Dette begynner å ligne likestilling for likestillingen skyld, og ikke fordi det er bedre for de involverte. Det frister å gjennomgå hvert av punktene for å rive dem istykker ett etter ett, men påstandene er rett og slett for absurde og jeg gjenkjenner overhodet ikke igjen vår situasjon og våre ønsker for familien i de punktene du har ramset opp (dette handler overhodet ikke om at far ikke er like godt egnet som hjemmeværende som mor, at pappa ikke tør spørre jobben om permisjon, at mamma har fortjent "fri" etter et langt svangerskap, osv.). Dette handler om at vi har kommet frem til en fordeling som begge er fornøyd med og som begge mener er til det beste for vårt barn og vår familie. Såpass bør vi være i stand til som foreldre, eller er det virkelig sånn at vi trenger politikere og andre (som f.eks. "betulapendula") til å fortelle oss hvordan vi skal gjøre starten på livet best mulig for barna våre. Jeg tror stikkordet her må bli VALGFRIHET! |
|
| Bjelle | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
13:42 9.11.2007 |
|---|---|
Vi delte veldig jevnt sist. Jeg var student og pappan var like mye hjemme som meg - han tok ut tidskonto. MEN: her er det mange hensyn å ta, synes hovedinnlegger her har et veldig enkelt syn på ting. For det første: noen kvinner (meg inkludert) har svært tøffe svangerskap med en rekke sykehusinnleggelser og trenger å hente seg inn mer en 5-6 mndr etter fødselen. Da er det ikke så greit å dele permisjonen. For det andre: de første månedene hjemme med barnet er preget av at man gir, gir og gir, uten å få så mye igjen av barnet som er relativt nytt i verden og lite kommunikativt. Når barnet så blir 6-7 mndr begynner de virkelig morsomme månedene, og jeg har hørt om mammaer som har fått kjempenedtur av å bare ta de tøffe månedene hjemme og overlate desserten til pappa. Det finnes helt sikkert hundrevis av andre individuelle argumenter for ulik fordeling av permisjon. For de som ikke leste starten på innlegget mitt delte jeg altså permisjonen veldig så 50/50 med pappan sist. Fikk aldri hentet meg inn, men pappan hadde det selvfølgelig topp! |
|
| Peekaboo med nr. 2 i magen! | |
JA, man skal man hente seg inn! |
13:11 12.11.2007 |
|---|---|
Når jeg skriver mitt innlegg så enkelt som jeg gjør, bygger det (selvsagt ) på forutsetningen om ganske så knirkefritt svangerskap og barseltid. Den delen av permisjonen man trenger til å hente seg inn igjen fysisk er en slags syke/rekonvalesens-andel av permisjonstiden. Rekonvalesensdelen ser ikke jeg heller så mange gode grunner til å dele likt på, nei. (For å få delt på både slitet og "desserten" med tredjemann satser vi på mye tidskonto. Skulle jeg ende opp med en mye tøffere fødsel/barseltid, er jeg nok ikke tilbake i halv jobb når barnet er tre måneder likevel. Enn så lenge er det planen, så får vi se hva erfaringen fra det virkelige livet blir...) Lykke til med nr. to i magen! Ikke helt firkanta hilsen |
|
| betulapendula | |
Sv: JA, man skal man hente seg inn! |
10:37 27.11.2007 |
|---|---|
Er litt i tvil om hva jeg skal mene i denne saken jeg, ser gode argumenter for "tvungen" deling, samtidig som jeg ser at dette f.eks ville ødelagt for muligheten til å gjøre slik som en kollega av meg gjorde, der pappaen tok all permisjonen bortsett fra de ni "obligatoriske" ukene mamma måtte ta. For den familien passet det best, men de hadde jo helt sikkert fått det til greit selv om mammaen hadde blitt tvunget til å ta en større del av permisjonen. |
|
| Anonym | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
22:32 29.11.2007 |
|---|---|
Synes folk må få bestemme dette selv jeg, hvem som tar hvor mye. Ofte er det jo praktisk at mor tar mest permisjon pga amming. Men dette er en såpass spesiell familiesituasjon at jeg synes folk selv må få bestemme hva som passer for dem. |
|
| ma-85 | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
20:24 21.01.2008 |
|---|---|
Enig!!! Vi hadde desverre ikke mulighet til det denne gangen da vi begge er studenter, men nestegang blir det 50/50 Og til alle dere som snakker om valgfrihet. Det er ikke valgfrihet når man ikke tørr snakke med arbeidsgiver om dette, eller når man blir presset av omgivelsne til å velge noe, og det er ikke altid det vi velger er det beste...selv om alle går rundt og innbiller seg det. Og jeg synst at barnas beste alltid skal være i sentrum, ikke mor og fars. Og etter min mening er det beste for alle barn og være samen og knytte sterke bånd til både mor og far (så lenge de begge er gode omsorgspersoner) |
|
| julenissen | |
Sv: JA til minst tre måneder permisjon KUN til far! |
14:27 2.03.2008 |
|---|---|
det er jo kjempebra å gi far 3 mnd permisjon, men syns det er bare tull å ta de mnd fra mor. gi oss heller lengre permisjon som vi kan dele som vi vil. det er så stygt gjort å pålegge restriksjoner og ordninger som kanskje ser bra ut på papiret og passer noen, men det passer faktisk ikke alle! og nå jobber ikke alle heller. vi er begge studenter. far kan ikke gå ut fra skolen i 6 uker og ihvertfall ikke 3mnd og komme inn igjen etter det. uansett hvem som er hjemme, så må en ta et helt år fri. de 6 ukene som er nå får vi ikke bruke og vi mister også stipend på det. idiotisk system. de som vil og KAN la barna være like mye med mor og far kan gjøre det selv uten å legge restriksjoner på andre samtitig. |
|
| førstegangs*mamma | |
