Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
mmmmh:(:(
14:35 7.06.2007
vil gråte for hver minste lille ting, kan ikke føre en diskusjon lenger en gang! JEG DØØØR. jeg er ikke noe husmor emne.. åhf..
Anonym
Sv: mmmmh:(:(
08:07 10.06.2007
Hvor langt er du på vei? Jeg var helt ko-ko i starten - holdt på å drive mannen min til vanvidd. Det tristeste var at jeg var så dårlig at jeg syntes det var en skikkelig dårlig idé å bli gravid - jeg som har ventet på dette i 36 år. Får du hvilt deg nok? Klarer du å få gjort noe som gjør at du føler deg bedre? Det blir bedre! Bare vent! Du kommer til å bli glad igjen!
Anonym
Sv: mmmmh:(:(
15:22 16.06.2007
er bare 19+4!! jeg prøver jo å hvile, men er både student og jobber i tillegg, også pusser vi op leiligheta oppi alt! jeg vil jo bare være god for han, han er så snill at jeg blir dårlig, han vasker og steller i huset og jeg føler at jeg gjør alt feil! han er myye flinkere til å stelle i hjemmet enn jeg er.. får så dårlig samvittighet:(
Anonym
Sv: mmmmh:(:(
08:07 17.06.2007
Å, himmel og hav! Ikke rart du er sliten og utafor!! Jeg er 16 uker i dag, og fram til 12 uker jobbet jeg 100 %, hadde ekstrajobb, to barn i tillegg her hjemme (samboers barn som bor med oss), og skulle altså drive med flytting og forberedelse av salg av leilighet. Helt galskap, vet du. En ikke-gravid har jo problemer med å følge det tempoet. Og jeg var helt på felgen; kvalmen herjet stort sett hele døgnet og jeg så ut som et laken i fjeset. Ble så halvt sykemeldt, og det hjalp masse!
Har du sommerferie snart? Har du mulighet til å sykemelde deg? Jeg har en innmari striks og ordentlig fastlege, og hun sa til meg: - Du må slutte å være så pliktoppfyllende, vet du. Det hjalp, for jeg tenkte at jeg skulle gjøre alt som vanlig, selv om jeg er gravid. Men man orker jo ikke det - selv om man gjerne vil. Jeg synes det er ille når mannen min og foreldrene mine trår til og overtar mine oppgaver - får så dårlig samvittighet. Men jeg kan hjelpe dem tilbake en annen gang. Nå er det vår tur til å få hjelp! Kan tenke meg at du også er en sånn som synes det er vanskelig å ta imot hjelp? Ikke risiker liv og helse for å være flink jente. Du har jo Minsten i magen å tenke på nå. Det er det viktigste av alt. Jeg sender alle gode tanker over til deg!
Anonym
Sv: mmmmh:(:(
16:20 23.06.2007
Jepp, ganske slitsomt det hele. Har en sånn dag idag,.. vil bare grine heele tia. Er i tillegg litt uenig med samboern idag, på grunn av småting. Virkelig bagateller.. Skikkeli lei av hele graviditeten, klarer virkelig ikke å oppføre meg rasjonelt.
Vet at alle plager er verdt det når det kommer en fantastisk baby om ca 6 mnd. Men akkurat nå overskygger det negative det meste, dessverre.
