Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
Varmen er noe herk! ( legging av barn)
19:46 10.06.2007
Føler meg helt slått ut! Stakar dattra mi, det var ingen tålmodighet igjen til legge tid. Sa det til henne at; mamma orker ikke tull i dag, mamma er sliten. Så når hu da begynner å løpe rundt på badet for ikke å få vasket ansiktet, vrir seg unna når jeg prøvde å smøre henne med after sun. Og i tilleg tuller med tannpussen. Setter seg ned på krakken sin og gaper, jeg bretter meg så godt jeg kan med høygravid mage, og ser få tenner. Sier at hun må reise seg så mamma får se, hun bøyer seg da enda mer ned, og sitter å flirer og gliser. Det finnes ikke noe mer provoserende, enn fliring og glising når du prøver å snakke med barna! Gir tre advarsler om at hvis hun ikke samarbeider, blir det ingen flux og nattasang, uten resultat.
Da jeg sa at nok er nok, og gikk og bro ned rullgardina hennes, og ordna senga hennes, satt hu på badet å hyla for å få fluxen. Jeg sto på soverommet å grein. Endte med at jeg måtte bære hu i seng, hylende. Får dårlig samvittighet etterpå, veit at lunta mi var altfor kort i dag. Men når de riktige knappene blir trykka på, er det ikke lett å kontrolere frustrasjonen, og sinnet.
Anonym
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem
