BarniMagen.com

ja

Ikke nødvendigvis, men med den grunnen er det i hvert fall ganske suspekt motivasjon.

Ettersom du ikke har noen garanti for å få et "hvitt" barn uansett hvor du adopterer fra, burde du nok gå noen runder med deg selv først.

Bare en liten historie for å "bekrefte" det Filifjonka sier:
Datteren og ektemannen til et vennepar av mamma bestemte seg for å adoptere fra Russland, fordi de ønsket at barnet ikke skulle skille seg så mye ut fra dem rent utseendemessig. Gutten de ble tildelt viste seg imidlertid å være mulatt, den eneste fargede ungen på hele barnehjemmet.
Så nei, man har ingen garantier.

Vil egentlig ikke si at du er det. For det finnes mange hvite barn rundt om kring som også trenger foreldre som er glad i dem. ikke bare farvet barn..
Norgesadopsjon, russland, andre land også har "hvite barn"

stå på.

Men anonym, HI er jo - som filifjonka påpeker - slett ikke sikret å få et hvitt barn selv om h*n velger et av disse landene å adoptere fra. Og da er og blir det feil motivasjon å sitte og ønske seg et hvitt fremfor et hvilket som helst barn.

ikke nødvendigvis rasistisk, men iallefall ganske overfladisk!

Jeg syns ikke du er rasistisk i det hele tatt...
Det er jo ett ønske, men kanskje du selv føler deg rasistisk..

Gå litt i dybden på deg selv å prøv å finne ut hvorfor du vil ha ett hvit barn, er det faktisk fordi du vil at barnet skal ligne på deg eller er det noen skjulte grunner?

lykke til=)

Ja syns i grunn det...

Såpass ja.. spiller hudfargen noen rolle da?
Hvis du har en sånn holdning så håper jeg virkelig du ikke
får adoptere, dere fortjener det bare ikke.

Hmm den var litt frekk. Som HI saa kunne vi og tenkt oss et hvitt barn. Baade fordi vi oensker at det skal ligne oss som foreldre, men ogsaa for andre ting. Vil ikke at barnet mitt skal bli terget paa skolen etc feks. Det er fortsatt mange trangsynte rundt om. Mange vonde kommentarer(slike som dine feks!)

Er vel egentlig ikke verre enn at noen helst vil ha gutt og ikke jente? Er vel ikke noe bedre det?

Høres litt umoden ut spør du meg,
sånt kan man da bare ikke velge.

nei, for hvis du tenker på at du er redd for at barnet skal bli mobba siden det er annerledes...

Det er jo ike annerledes fordi om fargen er forskjellig da,
du virker ikke helt klok, skjønner ikke at sånne som deg får
adoptere.

Så utrolig "prektig" vi var her da!!! Og flesteparten anonym....

Jeg hadde akkurat de samme tankene i begynnelsen. Det er en helt ny tanke å adoptere og alt er en prosess. Og det er vel ingen hemmelighet at mange blir mobbet pga hudfarge. Og ingen vil at deres barn skal bli mobbet???

Nå har jeg kommet så langt i prosessen at hudfarge faktisk ikke spiller noen rolle. Alt kan endre seg!!

Lykke til!

Nei det synes jeg ikke

Mange adopterer fra Kina fordi de vil ha jente, mange adopterer fra Colombia fordi de er så pene der, og ja noen adopterer fra Russland fordi barena skal skille seg minst mulig ut.

Selvfølgelig er det ingen garantier uansett, men man har alle valget mellom de ulike landene. Hva man legger til grunn for valget, må være opp til hver enkelt. Men om man er redd for å få en gutt, en mørk Colombianer eller en mørk Russer og at det gjør noe med barneønsket, ja da bør man tenke seg om en gang til.

Det er overhodet ikke rasistisk. Ber alle anonyme her ta seg sammen.
Kan sammenlignes med å heller ville adoptere fra asia enn afrika eller colombia fremfor india fordi en mener visse karakeristikker er penere enn andre etc, ligger som regel ikke noe rasisisk bak det heller.

Det jeg derimot ville tenkt litt på, om dere skal adoptere fra russland etc, er at barna herifra oftere har alkoholrelaterte skader grunnet alkohol i svangerskapet. Det får du nemlig ikke noen garanti mot. Kan være alt til problmer med finmotorikk til alvorlige skader.

Nei det syns jeg ikke. Jeg og min mann har også diskutert dette.
Vi har brukt de prøverørsforsøkene vi kan i det offentlige og er nå på tur til Danmark for og fortsette der. Jeg har lyst på et barn og for meg spiller det ingen rolle hvor det kommer fra, men min mann ønsker et hvitt barn. Jeg har spurt hvorfor, og han vil bare at det skal likne oss litt. Når du går på foreldremøte eller uansett så er det ingen som kan se at du har adoptert. Ikke det at det er noen skam å adoptere eller at du blir mindre foreldre av den grunn, men resten av verden trenger ikke å vite at du ikke har kunnet få egne barn. Ikke at det heller er noen skam. Hva om to asiatere skulle adoptere. Tror dere ikke de ville valgt ett som var asiatisk.

synes det er rasistisk ja

Ikke rasistisk, men jeg tror et "hvitt" barn vil få det lettere i et land som Norge, som enda ikke har skjønt at det ikke spiller noen rolle hvordan man ser ut (desverre). Når det er sagt, har jeg selv ei kusine på 8 år fra Kina, og det går kjemefint!!! Så, med Norge i utvikling, tror jeg samfunnet mer og mer vil akseptere at vi er like selv om vi ser forskjellige ut! :-)

Dere er sikkert ikke rasistiske eller ønsker og fremstå som dette, men når man skal ta et så stort steg og få et barn uanstt om man skal adoptere eller føde osv så kan man bare ikke ønske seg sånne ting. Dere skal få et barn for guds skyld. Gleden over og få et lite barn er like stort uansett hudfarge, det er rett og slett helt galt og ønske seg sånne ting. Så hva mener dere! at dere skal si til ungen at ja du er vårt biologiske barn? Jeg er adoptert selv, har mørk hud og kommer fra colombia. Jeg takker gud at min adoptiv mor og far ikke tenkte sånn som dere. De har støttet meg, elsket meg, vært stolte av og ha en liten fargeklatt i familen og når noen har spurt har de holdt hodet høyt hevet og sagt at hun er vår datter, vi er hennes foreldre uansett hudfarge. Jeg er nå 23 år har min egen sønn og jeg er blitt forbausende lik min adoptivmor i oppførsel og meninger. Som adoptiv foreldre er det livsviktig og skjønne at dere ikke kunne få egne barn, men være stolte og lykklige over at dere kan få bli foreldre til et barn som VIRKELIG trenger det. He he riktig nok så har jeg fått barn med en hvit mann og selv har jeg nok litt hvite gener for min sønn har blå øyne, lys hud og lys afro. så det ser ut som at min adoptivmor har hatt seg en liten runde med en mørkhudet mann for 23 år siden, og nå har fått et hvitt barnebarn:) Men tilbake til det du spør om, ikke ønsk deg sånne dumme meningsløse ting. Vær heller en god forelder til det barnet du får og du vil snart se at barnet ditt vil ligne på deg uansett hudfarge. Og vær stolt av at du/dere har adoptert og for alldel fortell barnet om hvor de kommer fra vis dem sitt fødeland og svar ærlig på alle spørsmål som garantert vil komme. Hvis du syns at det og få en hvit unge er veldig viktig burde du heller kjøpe deg en katt eller hund. Man velger bare ikke sånne ting.
Lykke til.

Nei det synes jeg ikke.

Jeg synes ikke det er raistisk hvis grunnen er at dere er redde for at barnet skal bli mobbet, og fordi dere ikke ønsker å skille dere slik ut som en familie.

Vi vurderer å adoptere et barn når vi har fått de to vi vil ha selv, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg et hvitt barn.
Ikke det at det spiller noen stor rolle, men hadde vært deilig å slippe alle blikkene fra folk når vi kommer med to lyse og ett mørkt, og selv er lyse.

Men tror nok ikke jeg ville ha adoptert fra Russland, for som en over her sier har de ofte føtalt alkoholsyndrom og andre handicap som skyldes alkoholbruk under svangerskapet, og hvis vi skal adoptere et barn med slike problemer vil vi være forberedte på det først.
Det krever mer tid og energi, og da må man kanskje planlegge det litt bedre.
Det viktigste er selvfølgelig at barnet får det bra, men man må da kunne ha noen ønsker selv?

(Jeg tar gjerne en liten jente fra Kina! *hihihi*)
Lykke til med prosessen:)

Skjønner godt tanken jeg. Tror at om man bor på et mindre sted, vil det ikke ha noen betydning hvilken hudfarge man har, men å ligne på en somalier og bo i f eks Oslo vil nok føre til at barnet blir stemplet som en av "dem", og de har som kjent ikke det beste ryktet på seg....

Ja, jeg synes du kan virke rasistisk. Og hva mener du egentlig? At alle hvite barn ligner litt på dere?
Skjønner ikke helt den der, jeg..

Det kommer helt an på hvorfor du vil ha et hvitt barn...

Jeg skjønner deg veldig godt og synes ikke du er rasistisk.

Jeg tenker også at jeg heller mot å ville ha et hvitt barn. Ikke fordi jeg ikke kan klare og elske et farget barn, eller fordi jeg er rasist.

Venninden min er adoptert fra Columbia, og hun sier at hun synes det er så ubehagelig at alle bestandig spør "Hvor er du fra?".
Og hun synes det er trist at det er veldig åpenlyst og tydelig at hun er adoptert. Til sammenligning har jeg to islandske kusiner som er adoptert. Hos de har det aldri vært noen problemer i forhold til adopsjonen. De lever i et islandsk samfunn, de lever med islandske foreldre og de skiller seg ikke på noen måte ut.

Jeg tror alle dere anonyme skal begynne og se ting fra en annen side. Ville dere foretrukket og blitt adoptert av indiske eller norske foreldre?
Ikke alle som tenker på seg selv her, mange tenker faktisk på barnet.

Jeg kan skjønne spørsmålet ditt, fordi jeg tror at det er litt lettere å være adoptert uten at det syns hele tiden. Hvis du skjønner. Men samtidig lever vi heldigvis i 2007 og Norge er vant med fok i alle farger. Hvis man bestemmer seg fo å adoptere er ikke hudfargen det man skal gå etter. tenk gjennom om du og din familie kan gi et barn kjærlighet og omsorg. er svaret ja, så spiller det ingen rolle om huden er lys eller ikke. Mener jeg da.

Nei, Jag skjønner deg godt HI.
Hadde jeg skulle adoptert så hadde jeg ville hat et barn med lys hud.
Slik er det bare. Har ingen ting med å være rasistisk.
Lykke til:)

Nei, synes ikke det jeg. En må følge magefølelsen, det er vel det en gjør med adopsjon i det hele tatt, og uansett så er vel alt smak og behag. Det vil alltid være en "grunn" til at man velger et land fremfor et annet vel... Vet at det er "politisk korrekt" at hudfarge ikke har noe å si, men for noen har det det. Trenger ikke ha noe med at "det ene er mer verdt enn det andre" for det. Skal vi adoptere vil vi velge Kina fordi det rett og slett er det som er mest "innarbeidet" i samfunnet føler jeg - asiatiske barn har vært adoptivbarn i Norge lengst sånn jeg føler det og vil da ha mest sjanse for å "gli inn". Mulig jeg tar feil, men det er min grunn. Så vil jeg og personlig føle det rart å ha et helt mørkt barn når jeg selv er hvit, kall meg gjerne rasist da - men det er min personlige følelse. Og den må jeg få lov til å ha.

hei! vet du, jeg har tenkt samme tanken...er det rasistisk...og det synes jeg overhode ikke at det er!!!
jeg ser på meg selv som en person som rett og slett HATER rasisme! mennesker er mennesker uansett hvordan de ser ut...

Men alle dere som sier at dette er feil tankegang....
TENK PÅ ALLE DE BARNA I VÅRE NABOLAND SOM OGSÅ TRENGER FORELDRE!!!
og er det galt å ville at barne skal ligne litt p sine foreldre..?
jeg vet ikke, men jeg personelig ville også kansje ønsket et hvitt barn, uten at det har noe med rasisme å gjøre!!!!!
MEn jeg vil tro...at det er flere barn til adopsjon i afrikanse og asiatiske land enn i europa...

uansett så er det opp til deg! og ingen kan si om dine ønsker er feil!
Men tenk på det, det er barnet so teller, og egentlig ikke hudfargen..

egentlig ikke. vi som kan føde egne barn velger jo også om vi vil ha "hvite elr sorte" barn..

men tanken bak en adopsjon er jo at man skal elske et barn for det det er og ikke hud farge o.l..

vi som kan få egne barn styrer jo ikke hårfarge,utseende osv heller.. vanskelig å gi deg et svar egentlig.

Ja, det synes jeg virker rasistisk. Og hvorfor vil du at det skal likne dere utseendemessig? Hva er poenget med det? Hvis det nå faktisk hadde liknet dere, så hadde dere da latt barnet tro at det er biologisk deres mener du eller..?

Når man ser bort fra selve utseende. Det er dessuten like stor sjanse for at et barn som adopteres fra Kina har personlighetstrekk som er svært like deg eller din manns, som at et barn fra f.eks. Russland har det.

Hvis du virkelig virkelig ønsker deg et barn og skal adoptere burde ikke hudfargen være viktig. Jeg syns det er rasistisk av deg å ville ha et hvitt barn. Hvorfor egentlig? Bare for at det skal ligne på dere i hudfargen?

På meg høres det ut som at du ikke har kommet langt nok i prosessen med å adoptere ennå (din egen prosess, ikke den formelle). Det er kanskje ikke noe rart å ønske seg et barn som ligner deg selv, men om det ikke ligner i hudfarge, så vil det likevel ligne på sine foreldre... merkelig, men sant. Og man er faktisk ikke i den posisjon at man kan velge hvilke barn man får... og på mange måter synes jeg det er greit.

Jeg har for øvrig "hvite" adoptivbarn i familien, og en av dem har slitt veldig med det faktum at foreldrene ikke fortalte at personen var adoptert før i tenårene. Synes du det er bedre, bare for at du skal føle at barnet ligner på deg? Og min samboer er adoptert fra Asia, og her i Norge er det ingen som noen gang har stilt spørsmålstegn om det... det eneste stedet han syntes det var ubehagelig var i sitt biologiske hjemland, fordi folk ikke helt aksepterer adopsjon og ikke skjønner at han verken forstår språket eller skikkene der. I andre asiatiske land får han ofte spørsmål om hvor han er fra, men når han svarer Norge sier de bare "really?!" og smiler (men han har jo en veldig hvit jente ved siden av seg da, haha).

Jeg synes dere lager et større problem ut av dette enn det egentlig er. Om du bor i Oslo trenger du vel kanskje ikke å velge et adopsjonsland som er veldig "belastet" om du føler det blir feil, men adopsjon er da ganske vanlig og akseptert i Norge, så jeg tror ikke det blir så store problemer uansett...

Hei.
Nei, det synes jeg ikke er rasistisk. Men vil fortelle følgende til ettertanke:
Vi har et trivelig vennepar som har to flotte adoptivbarn. En flott gutt fra Romania, som er helt lys i huden og likner sin adoptivfar skremmende mye. Og så har de ei nydelig lita jente fra Korea som selvsagt ikke er spesielt lik av utseende, men veldig lik sin adoptivmor i uttrykk. Da de fikk sitt første barn, gutten, var han ganske stor. Ingen kunne se at han var adoptert. Han kom til Norge i sin verste trassalder og hadde et kraftfult temperament. Dette ga seg ofte utslag på butikken. Han hadde ikke språk og kunne ikke uttrykke sin sterke vilje og han kunne bli ganske så krakilsk. Da husker jeg en gang at mora hans sa at hun skulle ønske at han hadde en annen hudfarge for da ville andre rundt sett at han var adoptert og at det var en av årsakene til at han ikke oppførte seg "som alle andre". Hun følte seg sett ned på og at folk visket bak ryggen på henne om for en dårlig mor hun var. Så at de er hvit trenger ikke nødvedigvis være en fordel. I dag er vi forhåpentlig vis kommet så langt at de med annen hudfarge ikke bli mer mobbet enn andre barn. De som mobber finner alltids en grunn til det, om det ikke er hudfarge så er det alltids noe annet.
Barnet vil komme til å likne på dere uavhengig om det er mørkhudet eller ikke. Ikke av utseende, men som person. Det vil få samme verdier som dere og bli preget av dere som foreldre. Jeg tror personlig ikke at barnet om 20 år vil få noe større problemer med å få seg jobb om det er hvit eller gylden i huden. Til det er vi faktisk kommet langt på vei til et inkluderende samfunn.
Lykke til i den videre prosessen. Jeg synes du er tøff som lufter slike tanker her. Det krever mot og viser at du er en reflektert person.

Nei-.

Det er jo bevist at adopterte sliter mer enn ikke-adopterte, men jeg har ikke sett noen undersøkelser hvordan dette fordeler seg mellom hvite og ikke-hvite, så kan jo ikke uttale meg om at det er mer gunstig med en hvitt adoptivbarn her i Norge eller ikke.

Jeg synes ikke ditt ønske er rasistisk, men et hvitt barn kommer nødvendigvis ikke å ligne på dere.

Nei, jeg synes ikke det er rasistisk å ville ha et barn som har ens egen hudfarve,

Hva en person vil og ønsker seg, er en ting....
Men hva en person gjør, er en helt annen. Men det så mener jeg det blir både feil og for enkelt å dømme noe ut i fra deres tanker og ønsker.

Hvem ville ikke ønske seg et barn som har ens egen hudfarve?
De fleste vil jeg tro...

Lykke til videre:)

Jeg har ikke lest alle innleggene, men: vi har en nydelig jente fra Kina som nå er 8 år, og hun ligner på sin etnisk norske far. Farger osv er selvsagt annerledes, men de gjør de samme tingene med munnen, rynker pannen på samme måte, snakker i samme rasende fart og eier ikke ro i kroppen. De har til og med samme lynnet!

Det er MANGE som har sagt til meg at datteren vår ligner faren når man ser dem sammen.

Barn er ikke bare produkter av genetisk arv, de vil også bære med seg en miljøarv.

Vår datter fra Kina var 4 mnd da vi hentet henne. Helt fantastisk. Jeg ser at hun er fra Kina - men jeg "ser" ikke at hun er noe annerledes enn våre andre to døtre.

Syns IKKE det er rasistisk på noen måte.

Vi lever i en verden der mørke /utenlandske barn opplever så mye jævelskap her i landet, i skolen, og i fritiden, og det er jammen ikke lett å være en "norsk" ungdom, som er svart i dagens samfunn.

I en perfekt verden hadde ikke hudfarge noe å si, men desverre, verden er ikke perfekt.

Skulle jeg adoptere hadde jeg valgt å adoptere fra det "lyseste" landet jeg kunne, evt russland.

IKKE for min del, men for barnet.

Nå har vi fått 2 barn med ivf, men vi var seriøst inne i adopsjons verden en perode.

Tror det er ganske vanlig å være inne på disse tankene, men få som tør å innrømme det. Særlig dersom du skal adoptere fordi du ufrivillig ikke kan blir gravid. Da kan det være du ikke helt har kommet over at du ikke kan får barn på den "vanlige" måten. Du er kanskje redd for at du ikke skal føre tilhørighet til et barn som har veldig anderledes utseende enn deg, nettopp fordi du EGENTLIG vil at barnet skal komme fra din kropp og ha din og din manns gener.

Jeg er enig i at du kanskje ikke er helt klar for adopsjon dersom du har disse tankene, men jeg er helt sikker på at det vil gå over, bare gi det litt tid. Du bør nok ha lagt disse tnakene på hylla før dere gjennomfører adopsjonen.

Jeg tror ikke du er rasist. pga. dette, jeg tror som sagt dette er en naturlig del av den prosessen man går gjennom når man bestemmer seg for å stifte familie på denne måten.

Lykke til!

jeg tror ikke at du nødvendigvis er rasist, men umoden og utrolig lite gjennomtenkt syn på adopsjon.. Om du seriøst går rundt med tanker om å adoptere er det vel andre ting enn hudfarge som burde spille inn. Feks det å få et barn!!
Hva om du får et hvitt barn det er "noe galt med" hvordan vil du takle det. Nemlig mange som opplever!.

Kanskje du burde gå en runde el 10 med deg selv...

Hei!
Jeg tror ikke det er rasisme som er spørsmålet her, men heller et ønske om et barn som ligner deg selv, og kanskje spiller det en rolle at en har lyst til å "passe inn" og ikke trenger å forklare omverdenen at det ikke er ditt biologiske barn. Selv om adopsjon er fullstendig godtatt og akseptert i Norge, kan det likevel påvirke valget ditt at "alle" kan se at barnet er adoptert. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette, selv om jeg tror du hadde slått deg fort ned med valget om du fikk et barn av annen hudfarge. Syns ikke du skal tenke for mye på "moralistene", men heller lytte til dine egne ønsker.
Lykke til!