Min historie er kanskje ikke så spesiell, men jeg syntes nå det. Jeg var nå 11 dager på overtid og var ganske lei. Natt til søndag var ikke heilt som andre netter. Jeg og samboeren min klarte ikke å legge oss av en eller annen grunn. Han skulle egentlig ha vært på jobb kl 07.00, men rundt 03.30 så følte jeg meg ganske rar i magen. Den trekte seg sammen, men det føltes litt ut som kynnere, men var på samme tid annerledes. Siden dette var min første, så var jeg usikker på hvordan riene utarta seg. Det endte med at samboeren min ringte sjukehuset bare for å være på den sikre sida. Der fikk vi høre at det mest sannsynelig var noe på gang. Tida gikk og riene kom, veldig uregelmessig, men nok til at jeg forstod at nå var tida inne. Gikk heile søndagen uten at noe spesielt hendte. riene kom, men mde lang tid mellom. så ut på kvelden fant jeg og samboeren min ut at vi skulle gå en kort tur bare for å få litt frisk luft. Det hjalp godt på for da satte det fortere igang. Noe seine re ringte vi sjukehuset og fikk beskjed om å komme. Da vi kom fram, så hadde jeg bare 2 cm åpning, men jeg fikk lov å bli fordi vi hadde et stykke å kjøre. Riene blei noe sterkere i løpet av natta, men hadde bare 3 cm åpning i 07.30 tida. Fikk ny jordmor, ho gjorde et lite tiks, og så hadde jeg allerede 4 cm. Morgenen gikk og jeg hadde 7 cm åpning. Lå litt i badekaret for å lette smertene. da jeg kom opp måtte jordmor ta vannet. De siste timene husker jeg ikke så mye av. Hadde rier non-stop. Det var sånn litt over kl 15 at jordmor skjekka åpningen en siste gang, da var den 9 cm og med eng gang fikk jeg den første pressria. så endelig 16.02 var det over, og på magen lå min lille datter. Sjølve fødselen tok ca 8 timer, men det var kanskje en god ting, for jeg revna nesten ikke. Måtte sy, men det var mest kosmostisk. akm