Dag 1 - JEG SLUTTER
Klokken er rundt 12.00 på formiddagen, av alle steder å befinne seg er oppholdsstedet mitt på toalettet. Der sitter jeg og stirrer vantro ned på de to blå strekene på plastpinnen jeg holder i. Det første som slår meg er naturlig nok ikke at jeg skal ha et barn til., men at jeg denne gang, hvis denne gang kom, skulle jeg helt og holden slutte å røyke. Mitt største ønske var å kunne si overlegent som min venninne:
- Den siste røyken jeg røkte var før jeg tok graviditetstesten.
Om jeg bare etter fullført svangerskap kunne si det, kunne jeg alltids fyre opp røyken igjen. Foreløpig gikk det greit, jeg hadde ikke røyket på fem minutter, for jeg passet da på for guds skyld å røyke før jeg gikk på toalettet, det kunne jo hende at testen var positiv. Jaha, hva skulle jeg gjøre nå da? Jeg tenkte hardt, regnet litt i hodet, og fant ut at jeg var rundt fire uker gravid. Ikke langt, men nok til å få samvittigheten min til å svulme, for selv om jeg i realiteten kun var to uker på vei, hadde jeg i løpet av disse to ukene fått med meg et stort førtiårslag, min egen fødselsdag, et par ekstra vinflasker og for ikke snakke om masse gode sigaretter.

På veien inn i stuen mumlet jeg : «Jeg har ikke lyst på røyk jeg har ikke lyst på røyk, jeg har ikke lyst på røyk». Det virket en stund. Etter hvert begynte jeg å grave i kjøleskapet isteden. Pytsan et par kilo ekstra gjør vel ingenting, jeg skal bli tykk likevel. Timene går, jeg begynner å bli lei av å fortelle meg selv at jeg absolutt ikke liker røyk. Jeg har spist, drukket, ryddet, kjeftet på barna, sett på tv, skylly innpå på med vann. Jeg pakket inn graviditstesten, for å gi den til min mann når han kom fra jobb. Jeg trommet lett med fingrene på bordet, begynte å gå frem og tilbake på gulvet. Nei, det var vel bedre å ringe rundt å fortelle nyheten, skulle egentlig ha fortalt mannen min det først, men han var jo på jobb, synd for han for nå ble han den siste som fikk nyheten. Det bekymret meg mindre akkurat nå. Jeg begynte på ringerunden.
- Hei, jeg har sluttet å røyke jeg!
Alle svarte det samme, med et oppgitt - Jaha?
Bortsett fra min alltid oppmuntrende svigermor som uten et spørsmål begynte å gratulere meg med avgjørelsen. Tenk om alle hadde vært like oppmuntrende hver gang jeg hadde sluttet å røyke. Alle andre spurte mistroende om hvorfor, og da grunnen var graviditet hørte jeg de tenke, «Den har vi vel hørt før».Det var jo sant det, men denne gangen var jeg bestemt, Jeg skulle slutte. Så kom min mann hjem, han fikk ”pakken”og som jeg trodde ble han kjempe glad. S spurte om vi skulle gå ut å ta en røyk¨!. I et tidels sekund var jeg med på tanken, men så plutselig slo det meg i hodet at jeg hadde sluttet. Så var det i gang igjen, etter jeg hadde spurt mannen min om han var dum??? (Noe som han selvfølgelig ikke var i hans øyne.) måtte jeg igjen fortelle meg selv flere ganger at jeg absolutt ikke kunne fordra røyk. Mumlende og fortvilet satt jeg meg foran tv. Det hjalp ikke, jeg kom på ideen om å drikke et stort glass vann hver gang suget ble for stort. Det hjalp litt, og jeg klarte å klore meg gjennom den første dagen som nesten røykfri. Jeg kunne gå fornøyd å legge meg.

DAG 2 - DET TOTALE MARERITT
At jeg fornøyd varte da ikke lenge, for dagen startet allerede klokken 0500. Jeg våknet av suget, slik ble jeg liggende våken. En halv time senere bråvåknet minstemann. En liten toåring i sengen er ikke akkurat hva som hjelper mot søvnløshet. Klokken snek seg til 0700, det var på tide å vekke mannen min, han skulle på jobb. Jeg sovnet litt igjen, men ble vekket en time senere av at den 2 år gamle turbo var våken og ikke hadde noen videre planer med å sove. Hun skulle opp, og det måtte jeg også. Formiddagen var utrolig lang, altfor lang. Etter nøyaktig et døgn etter røykstopp, var jeg klar til å knekke. Humøret hadde nå sunket til noe av det laveste, og klesvask var det ikke noe hjelp med, jeg skulle ha en røyk. Så før jeg visste ordet av det hadde jeg kommet meg ned i første etasje, tatt på ytterjakken og var på vei for å hente sigarettene som jeg forrige dagen hadde lagt fra meg på kjøkkenet. Så begynte jeg å koke, for den toskete idioten av en mann jeg hadde giftet meg med, hadde forsynt seg før han dro på jobb. Det fantes ikke en sigarett i huset. Kun et askebeger ute med en mengde med sneiper, men så lavt skulle jeg ikke synke.
Jeg kokte meg en kopp med te, og sende 8-åringen ned for å kjøpe noen kjærligheter på pinne for meg, slik at jeg kunne sette meg bort i en krok og knurre i fred. Dette var en kamp jeg egentlig ikke var villig til å ta. Problemet mitt var at jeg ikke kunne bestemme over kroppen min selv, normalt bestemte røyken, men nå holdt jeg på å overlate ansvaret til en baby, som ikke var så stor som en ert engang, og ikke så noe pen ut heller. Kunne jeg bare bli kvalm, så ville alt være så enklere. Kjære Gud, gjør meg umenneskelig kvalm. Ærlighet varer vel fremdeles lengst? Javel da, jeg sank så lavt to ganger at jeg gikk ut i askebegeret og fyrte opp to sneiper. Det var ikke godt, men jeg fikk iallefall litt røyksmak i munnen. Roet meg ned litt. Jeg kan nå nesten feire min fullstendige røykfrie dag.

DAG 3 - DEN AGGRESSIVE DAGEN
Jeg har ikke blitt kvalm ennå, søren også (legg merke til at dette var et usedvanlig mildt kraftuttrykk) Svigermor bemerket i telefonen at jeg var så hissig, klart jeg er hissig. Alle i hele verden irriterer meg. Skulle fått en lekse alle ihop. Dumme, vanskelige utakknemlige vesen, og det gjelder alle sammen. Bortsett fra det, har jeg det bedre. Suget er ikke så stort i dag, heldigvis. Jeg har ikke stappet i meg så masse sukkertøy. Det største problemet er at jeg må kutte ut å drikke så mye Cola også, jeg er vel like avhengig av det. Men der går grensen min, noen byrder skal jeg ha, men redusering er greit nok. For til Cola hører røyken, og til røyken hører Cola. Jeg får redusere ned fra 1 ½ liter til ½ liter, det får være nok. I dag har tiden gått fortere, jeg sov bedre i natt, hadde bare noen korte våkne perioder. Når jeg sto opp i dag morges hadde jeg ikke lyst på røyk engang, men det gikk fort over, lysten kom den. Vannet hjelper bedre i dag, har spist mindre sukkertøy. Dette kommer til å gå bra. Hadde jeg bare stoppet med den dumme småskjelvingen.

DAG 4 - SVETTEN RENNER
I dag har jeg ikke lyst til noen ting, bare glefse etter de som snakker til meg. Jeg er sint! Jeg har ikke sovet i natt. Kroppen verker, den verker sinnssykt. Det er nesten som en kraftig influensa. Jeg skjelver, og svetten renner. Hvor søren kommer all den vesken fra. Jeg sitter i kroken min med gulrøttene mine å skuler stygt på familien min, hvorfor er de så lykkelige?

DAG 5 - URETTFERDIGHETEN LENGE LEVE
Min mann er en dott, han røyker fremdeles. Selv om han bare røyker ute skulle det ikke plage meg, MEN DET PLAGER MEG! Jeg er lei verking, svetting og min egen surmuling, jeg vil ikke være gravid og fornuftig. Det er på tide mannen tar over med å lage barn her i huset.I dag skal jeg ha en røyk.

Ps: den smakte ikke godt!

DAG 6 - JEG LIKER IKKE RØYK!!
- Jeg liker ikke røyk, jeg liker ikke røyk, jeg liker ikke røyk, røyk har ingen makt over meg!

DAG 7 - JEG SYNDET!
Jeg skulle bare ned å kjøpe et brød: Så glapp det ut av meg til damen i kassen. - Og en tipakning! Jaja, da var det gjort, jeg satt å så på pakken i en halvtime, så snek jeg meg ut så barna ikke skulle se meg, gjemte meg bak uthuset. Det var galt det også, det smakte ikke slik som det jeg savnet, det smakte helt fremmed. Men jeg fikk i meg litt nikotin, så jeg ble roligere.

DAG 8 – UTMATTET
Jeg er like utmattet som jeg skulle ha løpt maraton. Kroppen verker fremdeles, jeg svetter, kjefter, knurrer og messer for meg selv og andre. Jeg er lei av å ikke like røyk. Tenk at jeg er igjennom en uke.

DAG 9 - ÆREVÆRE LEGEN
Han er for tiden den høyeste. Han sa til meg noe befriende. Babyen har like vondt av at jeg stresser meg opp på grunn av abstinensen (kanskje litt mer vondt?) enn at jeg tok et par trekk. Jeg fordeler nå tipakningen utover slik at jeg slipper så mye smerter!! Et stort lyspunkt i elendigheten.

DAG 10 - ALT LUKTER
Alt stinker, spesielt mannen min, for han røyker. Når han da kommer inn fra sin lille eskapade ute i hagen, så er han veldig motbydelig stinkende og ekkel når han kommer tilbake. Han burde settes i karantene. En ting er sikkert, det er ikke lenger godt med røyk, jeg slipper endelig å bearbeide meg lenger. Jeg blir kvalm av de få trekkene jeg tar daglig, men det roer nerva!! Ellers så kan jeg melde om alle ting her i verden lukter mye mer, både på godt og vont.

DAG 11 – ÆSJ!
Nedtur i dag, ingenting er bra. Så sur og sint det går an å bli. Dessuten verker kroppen noe helt sinnssykt. Jeg er trøtt og ønsker meg en god natt søvn. De sier det tar rundt fjorten dager før det verste akutte abstinensen gir seg når man slutter å røyke. Jeg gleder meg.

DAG 12 - HMM…
Så rart, pusten er bedre allerede. Puster lettere liksom. Røyksuget har ikke gitt seg da. Jeg tar noen trekk nå og da, har snart knerta den 10 pakningen, men det er i grunn ikke så dårlig når man tenker på at jeg før minst røykte 10 hver dag.

DAG 13 – SJOKOLADE
Jeg har funnet på noe nytt og det heter sjokolade. Dæven det er godt, men det hjelper ikke mot nattevåk og verking. Røyksuget begynner å avta. Jeg leste et eller annet sted at et røyksug egentlig bare varte i et minutt, så jeg venter bare til det går over. Men det sto ingenting skrevet om hvor ofte man fikk suget!! For når jeg sier at deg begynner å avta, betyr ikke det at jeg bare har lyst på røyk et par ganger om dagen, men sånn ca 25 ganger i døgnet. Jeg gir meg ikke på tørre møkka!

14 DAGER - EN SENSASJON
Dette feirer jeg med den siste røyken, tenk fjorten dager ikke helt røykfri, men nesten. Tenke seg til etter 13 års avhengighet!! Jeg sier det selv jeg: FLINK JENTE!! Her er det snakk om karakter!

3 UKER - DET GÅR FREMOVER
Ting begynner å gå lettere, jeg får sove igjen. Kroppen verker mindre. Hvis jeg ikke tar feil, er jeg blitt litt blidere også. Nåja, det var kanskje ikke så ærlig sagt for jeg er jo proppa full av grinete hormoner. Tenker jeg godt etter er det faktisk ikke mitt problem bare alle andres. Tror jeg skal utnytte min gode grunn til å være sur, kanskje jeg skal gjøre livet surt for noen andre? Leste i en bok at B vitaminer skal være bra for røyksuget, så nå propper jeg i meg så mye som mulig. Ikke dårlig det, jeg blir sunn også. Tenk hvis jeg hadde giddet å bevege meg også, jeg kunne bli sprek! Har jeg ikke lest et sted at man kan få kreft av å være sprek? Jo, sikkert. Jeg får la det være.

4 UKER - STOLTHETEN VOKSER SNART OVER HODET PÅ MEG
Blir jeg mer selvopptatt og skrytende nå må jeg faktisk gå å hente meg en bøtte selv! For nå er jeg nesten kvalm. Og så? Forresten , jeg har klart å komme meg igjennom det første måneden, helt alene. Gjett om den babyen har det godt. Når hun eller han blir stor skal den avleggeren få betale tilbake til sin gamle mor.

6 MÅNEDER - IKKE NOE ER PROBLEM, JEG FIKSER ALT
Jeg tror at jeg lider av den samme sykdommen som noen får når de har overlevd et flykræsj eller en annen ulykke, man føler seg udødelig!! Jeg er også udødelig. Jeg har nemlig kvittet meg med et avfallsstoff som kroppen ikke trengte! Jeg har konvertert fullt og helt til vitaminenes verden , og nå kan jeg fikse alt! Herlig. Var forresten på ultralyd igjen, babyen som er en gutt, og han vokser over vektskjemaet. Jeg begynte å true legen med at jeg måtte begynne å røyke igjen slik at jeg får stoppen gutten fra å bli en kjempe! Jeg ser fremover mot en smertefull fødsel. Jeg fikser det og jeg! har tross alt sluttet å røyke på egenhånd. Jeg er uovervinnelig!

1 ÅR
Et år i dag! En seier som jeg ikke vet hvordan jeg skal feire. Dette hadde jeg ikke trodd selv engang, og aller minst min mor. HA! der fikk du der mamma! Sønnen min er fire måneder nå, og jeg røyker fremdeles ikke. Hadde det ikke vært for at det er sånt herk å slutte, skulle jeg jaggu ha begynt igjen, jeg har da greid å bevise noe?? Dessuten må jeg innrømme, det er alt for gøy å misunne mannen min med mitt røykfrie liv. Stakkars, han har ikke noe karakter han!