For nøyaktig ett år siden, i slutten av april 2004 hadde jeg en hvilepuls på

tohundre og ørten og en positiv Clear Blue i hånden. Pappaen var veldig

nervøs til å begynne med, men klarte etterhvert å glede seg litt han også.

I løpet av svangerskapet var vi på 3 ultralyder, og alt tydet på at det var

ei lita tulle inni magen. Etterhvert som termindato (6. januar) nærmet seg,

ble nervene sammen med magen mer og mer synlige utenpå meg.

Nyttårsaften ble feiret med stor ståhei, jeg drakk et glass vin for å prøve

å lure den lille ut. Men det hadde ikke særlig god effekt... Søndag 2.

januar var jeg på besøk hos en venninne som hadde en på 2 mnd, og

magevidunderet fikk nok litt inspirasjon da. Kom hjem i 01-tiden den

kvelden, og kranglet litt med sambo før vi skulle legge oss. Klokka 05:00

kjente jeg litt småvondt i magen som ikke sluttet, og jeg tenkte at dette må

vel bare være sterke kynnere. La meg for å prøve å sove, men det gikk ikke.

Vondten ble ikke vondere, men det ga seg aldri. Ti på seks ringte jeg føden

og fortalte om tingenes tilstand. De ba meg ta en dusj og ringe tilbake hvis

det ikke hjalp. I dusjen skjedde det absolutt ingenting, "riene" kom med 2

min mellomrom. Vi ringte føden igjen og fikk beskjed om å ta en tur. Vi

bestilte taxi, og kvart over 7 var vi på plass. Fikk CTG, mottakene var

opptatt så vi kom rett inn på fødestua. Klokka 8 hadde jeg en cm åpning og

litt tullerier. Fikk da akupunktur i hodet og panna for å stoppe

tulleriene. Så lå jeg der, fikk litt sterilt vann i ryggen. Det var et

helvete akkurat da det ble satt, men hjalp veldig en halvtimes tid. Da

klokka ble 12 var det 3 cm åpning, og vi fikk tilbud om å reise hjem. Men de

hadde god plass så det var ikke nødvendig. Vi ble værende, og nytt

vaktskifte kom 15:30. Da hadde jeg fremdeles bare 3 cm åpning, og jordmor

sa "da tar vi vannet". Det skjedde kl 16:00, og fy å pottitt så vondt jeg

fikk da!

Så lå jeg og pustet og peste en stund, fikk prøve litt lystgass men syns

ikke det hadde videre effekt. Fikk også litt klaus av den maska. Og det

ble virkelig fremgang! 17:30 var det 4 cm, og da ble epidural bestilt

(18:00). Den dag i dag er fremdeles den anestesilegen en helt i mine øyne;)

Klokka 18:40 var epiduralen satt og da var det 6 cm åpning. Da epiduralen

begynte å virke, sovnet jeg på flekken. Sov til 20:15, da sa jordmor at nå

er det straks klart!! Så klokka 20:30 var det opp med bena i holderne, og

begynne å presse. Klokken 21:03 var prinsessa ute, hun var helt rosa og

ekstremt nydelig!!!

Nå er hun 3 mnd gammel og vi koser oss så masse med den lille engelen vår -

som til og med sover om natta!!

Hilsen Dulosten....