Jeg har hatt lyst på barn siden vi ble sammen, mens samboeren vil vente. Han sier han vil rase fra seg litt, og jeg skjønner han kjempe godt!! Men hver gang jeg ser noen med en liten baby kjenner jeg lengselen gnager i meg, og jeg begynner nesten å gråte.
Han sa for en stund siden at han har lyst til at jeg skal bli gravid om 2-3 år. Jeg burde jo være overlykklig, men syns 2-3 år virker som uendelig med tid. Jeg vil ha nå!! hehe. Men Jeg vil også at samboeren skal ville det like fullt som meg når vi først begynner å prøve.
Her om dagen sa han at han kanskje vil at jeg skal bli gravid om ett år:)
Og når jeg var hos svigermor i dag fant jeg ut at hun og sønnen hennes(broren til samboern) har et veddemål: hun har veddet på at jeg blir gravid innen 2009. Så hun sa at jeg burde bli det, sånn at hun ikke taper veddemålet(selvfølgelig litt på tull da).
Men nå føles alt lysere. Det ser faktisk ut som om det blir en 2009/2010 baby på meg:-) :-)
Lykke til, til alle dere der ute som venter på at mannen skal bli klar.
Tenk så fin den dagen blir, når han sier at han er 100% klar til å begynne prøvinga!! |