Vi har vært sammen nå i ca 5 år, og venter nå vårt første barn. Vi har fungert utrolig bra som kjærester, men når vi nå skal tre inn i en ny fase i forholdet har ting begynt å skrante litt. Jeg går rundt med alle disse hormonene, og følelsene som lett gjør at jeg vippes av pinnen. Problemet er at jeg føler at jeg ikke kan snakke med kjæresten min om dette. Jeg synest han stenger seg inne i seg selv, og når jeg vil prate ender det nesten alltid med at han blir sur og anklagende, mens jeg sitter igjen med alle mine følelser, og en følelse av at jeg bare maser. Er så fortvila, for jeg ønsker så veldig å snakke med han om hvordan jeg har det, og alle de følelsene, bekymringene og forandringene som herjer rundt i hodet mitt. Jeg forstår jo at han ikke kan ha de samme følelsene omkring livet som vokser i meg, men et minstekrav er vel at vi kan sette oss ned og snakke om den nye tiden som venter oss.Er så redd for at han ikke ønsker dette like mye som meg, og at jeg skal ende opp alene. Er det normalt at gutter kryper inn i sitt skall når jenta deres er gravid? Maser vi for mye? Hva skal jeg gjøre?