Jeg har aldri prøvd noe slikt selv. Jeg vet også at det er vanskelig å få til å fungere å flytte fra hverandre men fortsette å være sammen. Men hvis det er noe som må til for at dere kan finne ut av andre ting i livene deres er det helt sikkert ikke umulig. Jeg kjenner faktisk til noen som har klart det.
Men her virker det jo som om dere ikke skal være sammen engang, stemmer det? Du sier ikke noe om hva som er årsaken til at dere flyttet fra hverandre. Men hvis det er slik at han vil ha en pause fra deg for å ligge rundt med andre og oppføre seg ansvarsløst, men sørge for at du er "på vent" når han har rast fra seg, bør du jo ihvertfall tenke gjennom om dette er noe du vil finne deg i av den mannen du vil leve livet dit med. For det er jo rett og slett respektløst.
Hvis dere derimot er de rette for hverandre (for begge parter) og lever med hverandre, men livet har blitt slik at dere trenger litt avstand for så å finne sammen igjen senere, tror jeg ikke det burde være noe problem. Ihverfall så lenge dere er åpen og ærlig med hverandre i hele prosessen.
Men på meg virker dette litt utspekulert fra hans side, og hvis han virkelig ville hatt bare deg, burde han ikke ha insistert på å ikke være sammen med deg. Så hvis jeg har forstått situasjonen riktig tror jeg at jeg ville vært veldig skeptisk om det var meg. Her ringer det varselbjeller både høyt og lavt, det er stor risiko for at han kommer til å såre deg uansett hva du gjør framover. Kanskje du skal vurdere å ta verdigheten din tilbake, og heller prøve å finne deg en partner som respekterer deg?

Takk for et langt svar fra deg:)

Det var jeg som flyttet ut fordi han har sagt mye om at han ikke vet om han er nok glad i meg og at han må finne tilbake til seg selv..Jeg syntes han tenkte mye på seg selv og at han ikke brydde seg nok om barnet vårt.Han sier at han vil at vi skal få det til å fungere etterhvert men at vi ikke bør flytte sammen med engang.Vi har snakket om at vi skal prøve å bare være kjærester men har ikke kommet så langt enda.Vi møtes jo ofte og har det koslig sammen så jeg føler vel at enten får vi prøve å være kjærester eller slutte å møtes.Han er ikke sånn som vil leve livet og date andre damer, han er kjemperedd for at jeg skal gjøre det.Det er alltid jeg som spør om vi skal møtes men han blir veldig glad når jeg spør.Han kommer hit i morgen så tenkte kanskje jeg skulle ta opp det med at vi enten får være kjærester eller slutte å møtes men er så usikker.

Det var jeg som skrev tidligere. Det er jo i hvertfall ikke det at han ikke klarer å være trofast som er problemet her, og det er ihvertfall et godt tegn. Og det viktigste er jo at dere finner en løsning som passer for dere. Og hvis det er positivt for dere begge at dere "bare er venner", men har god kontakt og samtidig ikke farter rundt og dater, kan jo det godt være en god start på at dere finner ut av ting. Kanskje han føler at det er lettere å være nettopp venner, og ikke har noen kjærestetittel på det. En kjærestetittel skaper jo en del forventninger. Og vennskapet er jo også en viktig del i et forhold, selv om det ikke alltid blir tatt så godt vare på. Er også noen forhold som ender i at man slutter å prate sammen, og bare har sex og ser på tv når man "er blitt kjærester". Så da kan det kanskje være greit å holde litt tilbake, og beholde det dere har nå litt lengre. Så blir dere kanskje rett og slett litt bedre kjent.

Se det an, gi både ham og deg litt tid, det virker som om dere kan være i en slik situasjon at det faktisk kan hjelpe. Du kan kanskje si til ham at han kan få ta kontakt neste gang hvis han vi se deg/dere, og se hva som skjer da? Da blir han nødt til å forholde seg litt mer til om han ønsker å ta kontakt eller ikke, det vil kanskje sette igang noen tanker hos ham.

Og husk at selv om dere finner ut at dere ikke passer sammen som kjærester eller samboere, er det ingen lov som sier at dere ikke kan være venner. Og klarer dere det vil det også forenkle situasjonen for barnet deres. Men isåfall må dere jo være enig om hvordan ting er mellom dere, og ha like regler for dere begge. Blir feil om han er supersjalu, men samtidig skal ha rett til å date hvem han vil, hvis du skjønner hva jeg mener. Ha reglene klare på forhånd, så blir det minst mulig skuffelser senere, og dermed mindre smerte også.

Nei jeg er ikke redd for at han ikke kan være trofast, han vil ikke ha noen andre sier han da...For at forholdet uansett skulle bli noe positivt så var den eneste muligheten å flytte for at vi skulle finne ut av ting.Forholdet har vært dårlig lenge og jeg har slitt med sjalusi noe som har ødelagt mye.Jeg føler vel at hvis vi skal fortsette å møtes så får vi være kjærester, når vi møtes er vi som vanlige kjærester og når vi går turer så holder vi hender.Har sagt at han får ta kontakt neste gang han vil at vi skal møtes så får vi se.Vi har jo regler om at så lenge vi møtes som vi gjør nå så møter vi ikke andre på date osv..Han kommer en tur i morgen så får se litt hva han mener og føler nå.Jeg er redd for at vi går tilbake til det gamle dårlige forholdet hvis vi blir sammen igjen men uansett så skal vi vente med å flytte sammen.