Heisan :) Ja, jeg må nok regne med å være helt alene... ganske kaotiske første dager, men familien og venner har samlet seg rundt meg og nå føler jeg meg litt sterkere :). Vil gjerne skravle litt, det tror jeg er superviktig for oss som er alene.... :)

Hei så koselig å høre at det er flere i samme sitvasjon,jeg bor på ellingsrud hvor bor du?

Ja, det er godt å lese her på sidene så føler man seg ikke så dønn alene... hehe :) Jeg er 27 år, og bor på Carl Berner. Kjempetidlig gravid, bare 5-6 uker på vei. Ikke engang dårlig ennå... :-)

Jeg har ikke hatt noe plager i svangerskapet hitil,ikke kastet opp en gang ikke gråt eller hatt noen utbrudd hormonelt.Det og ikke ha disse plagene har det gjort det veldig mye lettere og være gravid.Regner med at du er blir like frisk som meg,kansje er du vel trøtt?Må vel også si gratulere med deg og den lille!Det er en fantatis tid.Har du noe samarbeid med barne far du da?

Stor klem til alle som er alene med magen:)

Jeg er mye lei meg jeg da, og veldig trøtt som du sier! Har lest at selv overlykkelige par-mammaer kan være trist og lei i begynnelsen, men det er jo ikke akkurat de mest fantastiske omstendigheter jeg har kommet meg opp i heller da. Jeg vet ikke hva slags samarbeid jeg evt. får til med barnefaren, han har fullstendig panikk for tiden fordi han har en annen dame i livet sitt også..... Og her sitter jeg lissom... Så vi får se, har jo lang tid å finne ut av det på :-)

Du da, har du noe samarbeid med barnefaren? Og så heldig du er som ikke har vært dårlig eller følt deg hormonell! Kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg sikkert til å kaste opp i tre måneder på bussen til og fra jobb hahaha ;).

Klem til alle fra meg også! :)

Det er helt normalt det for disse mennene,men trøst deg med det at du sitter med det største triumf kortet ang han.De må stille opp før eller siden,vent å se.
Du bestemmer selv hva slags innvirkning sitvasjonen har på deg.Og når du har løst det vonde i deg og hentet frem den styrken du har vill du gro mere og mere,det er en løsning for oss alle, så lenge tid for leger alle sår.

Barnefar kuttet meg helt tok ikke tlf,skrev ikke tilbake osv,var ganske egoistisk han,noe han fortsatt er.Men han skal bli med på ultralyden nå og vi har møttes over en middag og snakket sammen.Jeg skal tross alt samarbeide med han i 20 år,men en gang var jeg veldig forelsket og glad i han det vet han også.Det ble slutt fordi jeg ble gravid,mye til kjæreste det j.huff...
Det er ikke sikkert du blir syk.kvalm noe er du heldig med også.
'
Hvis du ikke er syk sier de at det blir en gutt gammelt ordtak.

Hva jobber du med da?

Akkurat nå er det litt godt at han har backet ut litt, da får jeg tid til å tenke og kjenne etter på mine egne følelser uten å bli dratt med i panikken hans. Jeg har bestemt meg for å beholde barnet, og da orker jeg ikke skjellingen hans. Jeg var aldri forelsket i han fra begynnelsen av så det gjør ikke vondt at han har fullstendig forkastet meg, det er nesten forventet. Nå vet jeg at alt er opp til meg.... og det er kjempeskummelt!! Men jeg skal klare det!! :-)

Men jeg var til undersøkelse idag for å se hvor langt jeg var kommet og det er visst veldig kort på vei. De kunne nesten ikke se noenting på ultralyden, bare en liten skygge. Jeg ble nesten litt usikker på om jeg faktisk er gravid..... haha men to positive graviditetstester kan vel ikke ta feil?? Legen mente dette var fordi jeg var under 6 uker på vei, altså 4,5 - 5 uker og at jeg nå bare måtte vente og se.

Det er fint at han blir med på ultralyden da! Det er godt fordi dere da sikkert legger grunnlaget for et bra samarbeid etter fødselen også :) Det er jeg glad for å høre. Jeg tviler sterkt på at min bf kommer til å vise noe ansvar, men man vet aldri!

Jeg jobber med markedsføring! Hva gjør du?

Hei, Jeg er også på veldig god vei til å bli alene ser det ut som gitt - og vil VELDIG gjerne snakke med noen i samme situasjon. Jeg er 29 uker på vei, og bor i Oslo :-)

Syntes dette er forferdelig tøft jeg.
Muffe :-)

Hei du :) Det er godt å snakke med andre i samme situasjon! Og selvom det er forferdelig tøft så kan vi jenter holde sammen i det minste... :)

Jeg har hatt to litt slitsomme dager... hjelpe meg så grinete og trøtt man blir så tidlig i graviditeten... haha. Og tanken på at den lille gutten eller jenta mi aldri kommer til å få et forhold til pappaen sin... det er ikke lett for en som er pappa-jente selv! Men da får jeg bare trøste meg med at h*n får verdens beste bestefar iallefall :)

Ja, sånn må jeg også tenke. Bestefar og bestemor kommer hvertfall til å bli helt fantastiske.
Jeg dro fra BF igår, så nå sitter jeg bare helt alene føler at verdens undergang har kommet.

Redd hva BF komme rtil å gjøre nå det går opp for han at den jenta vi har gått å gledet oss til i 30 uker aldri kommer til å kjenne han. Blir redd av å tenke på hva han kan gjøre. Enten mot meg eller mot seg selv.... Han er serdeles ustabil nå...

Når har du termin, Anais_natal?

Jeg driver med salg jeg også,må si at det flott at du beholder .
barnet.Min har vist intersees for barnet.La han komme over sjokk og panikk så kommer han til vett.''
Hvordan er formen din da?jeg hørte hjerte lydene i går 145 slag i minutte.Så koselig.
Jobber mye om dagen derfor har jeg ikke vørt her på en stund.

Hei på dere,

Jeg er 26 uker på vei. Det blir bedre og klarere etterhvert som tiden går. Det er jo tøft av og til, men det er fint å møte andre i samme situasjon.
Vi kunne jo arrangert er cafe treff? Det er også fint for barna og bli kjent med noen som bare bor sammen med mamma.

Hei Aniastro!
Ja, håper det blir lettere etterhvert....
Et cafe treff med alene mammaer i oslo høres ut som en god ide :-) Jeg er med! Trenger å treffe noen i samme situasjon.

Jeg er også med på cafe-treff!! Nå er jeg jo så kort på vei da, og har ikke engang en mage enda. Men den svømmer jo rundt inni der og koser seg fordet tenker jeg :)

Jeg har termin på julaften! Hehe så det blir en spesiell jul i år.

Jeg vet virkelig ikke hvordan dette blir med BF jeg altså. Har ikke hørt et ord fra han på en uke, og det er egentlig greit nok... jeg sa han ikke behøvde å kontakte meg igjen. Vi hadde jo kun datet i 4 måneder... og jeg så aldri på han som et kjæresteemne... rett og slett fordi han virket for ansvarsløs. Og der hadde jeg jo helt rett. Men jeg får litt sånne 'flashes' noenganger av hvor trist jeg blir på babyens vegne. Og plutselig ser jeg ansvarlige, kjærlige fedre overalt! For dere som har hatt han der så lenge i graviditeten forstår jeg at dette er så grussomt sårt og enda verre enn det jeg sliter med! Jeg var i det minste aldri forelsket i han og savner ikke HAN, men savner at han tar ansvar og syns det er trist for barnet.

Og når man i tillegg er redd fordi han er psykisk ustabil så blir det ekstra vondt og vanskelig! Men om vi står sammen og støtter hverandre så er jeg sikker på at dette skal gå fint... vi er stabile, voksne, sterke jenter og dette klarer vi :)!

Ja, kunne neste ønske jeg aldri hadde forelsket meg i han, men samtidig er jeg utrolig glad for den fine fine tiden vi har hatt - og lov å håpe at han skjerper seg når det går litt tid, og han innser hva han kan miste. Min BF gledet/gleder seg kjempe masse til å bli pappa, så håper han bare trenger en oppvekker, men vet jo aldri. Tror ikke han er helt psykisk stabil.

Ja, Anais_natal, ditt lille vidunder svømmer nok og koser seg inni magen din skal du se --> stortrives tror jeg. Og koselig med mange snart-mammaer på treff.

Hva slags aldersgruppe er dere?
He he, ikke det at alder har noe å si, men kanksje jeg er yngste mann her ;-)

Hei og hopp :)

Det er klart det er lov å håpe at ting ordner seg! Og kanskje gjør det nettopp det, på den ene eller andre måten, for oss alle sammen. Jeg tror det :) Dere har jo som du sier gledet dere sammen i månedsvis til den vesle jenta deres kommer til verden. Men jeg tror du har gjort helt rett i å flytte med babyen din når han har vist seg fra en så ustabil side. Du har gjort det som er rett for deg og den nye lille jenta, og BF må ta vare på seg selv nå før han eventuelt kan komme inn i livet deres igjen.

Jeg vil aldri nekte min BF å ha kontakt med babyen jeg heller. Så lenge jeg er overbevist om at alt er 'sikkert' - hvis du skjønner hva jeg mener, og det tror jeg du gjør :).

Jeg er 27 år, men blir 28 før lille-bille kommer :) Hvor gammel er du Muffe? Og dere andre jentene her inne på tråden?

Så koselig med treff, jeg ble veldig gira på det nå :)

Hei Anais_natal.

Ja, nettopp det jeg mener. Den dagen han beviser at jeg kan stole på han 100 % så skal jeg ta han inn i varmen igjen, men før den tid så kan vi ikke ha noe alt det tullet. Han må jo bare finne seg selv stakkars... Ikke lett!

Jeg er "bare" 21 år jeg da :-) Men liker å tro jeg har noe vett i knotten og opplevd litt av hvert hvertfall.... men LANGT ifra utlært!

Ja, jeg gleder meg til treff jeg nå :-) Få ett annsikt på dere jenter som er en enorm støtte i en tung og tøff tid. Eneste jeg ikke kan er 6 og 8 mai da jeg har eksamen :-( Ellers går jeg å ruger og vokser. Jobber også da, men det ordner seg alltids.

Syntes det hørs koselig ut med et treff på Løkka :-)

det synes jeg er et kjempe tilbud!hva med et sted på gryneløkka?noen forslag til tid og cafe?

ååååå så koslig, dette vil jeg å være me på :) Er 24 uker på vei og hadde synst det var kjempe koslig å møte andre i denne situasjonen.
Er ikkje så kjent på Grynerløkka, så er nåkk ikkje den beste til å plukke ut location :)

Hei!

Jeg er 33 år blir alene jeg også. Jævlig tøfft om dagen må jeg si. Treffer BF innemellom, han har kald stemme og vil nok bli kvitt meg fortest mulig virker det som. Det er slutt og jeg prøver å finne meg leilighet på Løkka, der jeg bodd de siste årene. Nesten 2 år sammen med BF. Ville ha abort som et løsningsalternativ, uaktuellt for meg! Da mente han jeg presset han opp i et hjørne og til slutt kom valget hans på at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre.
Jeg er forsatt velig glad i BF, men synes han er en jævla umoden, barnslig drittunge nå. Skjønner ikke hvordan han tenker eller kan fraskrive seg sin eget barn! Utrolig!
Jeg er i 11 svangerskapsuke, foster uke 9. Skal til min første kontroll til uka, i uke 10, det blir ok.
Veldig lyst å være med på en caffe :)

Hei jenter! :)

Håper alle hadde en fin langhelg forrige helg, og nå er det jammen enda en foran oss :) Gud jeg er så TRØTT! (he he i åttende uke, så sikkert derfor...). Skal alle bort i pinsen eller? Ellers så kan jeg godt ta en kaffe på mandag hvis noen har tid!

Trist å høre at du også blir alene, mitt vakreste barn. Det er helt ufattelig hvordan disse mennene kan forvente at abort er et helt uproblematisk og relevant alternativ når man ellers er i 'riktig' alder, har vært sammen en stund, har jobb og godt nettverk rundt seg. At de faktisk fraskriver seg det mest utrolige de kan oppleve i livet!...

Jeg har ikke hørt fra BF siden han skjelte meg ut på melding når jeg nektet å ta abort for tre uker siden. Jeg sa han kunne slutte å kontakte meg hvis det var det eneste han hadde å komme med. Men jeg hadde tenkt å sende han en email på tirsdag - en litt sånn dagbok-aktig ting som jeg ikke forventer at han svarer på. Jeg skal på min første kontroll skjønner dere, og tenkte jeg jo kunne oppdatere han. Dessuten er det alltid godt å skrive litt :) Kanskje han etterhvert faktisk klarer å ta tak i livet sitt og forstå at han må ta ansvar, vi var jo tross alt to om dette.... Han nærmer seg 40 år.... og stikker av fra meg på 27 med baby i magen. Modent må jeg si....

Men jeg har bestemt meg for å være POSITIV! :) Det er mitt nye...

...sorry, litt rask på avtrekkeren der ;). Jo, det er mitt nye nesten-halvveis-i-året-forsett :)

Klem fra meg og vetle-i-magen (som jeg kaller h*n)

Jeg skal ikkje bort i pinsen og blir gjerne me på en kaffe på Mandag :)

Hei alle tøffe mammaer:) Jeg ville bare si at jeg gikk alene hele svangerskapet med null støtte fra faren til barnet mitt. Det var tøft i perioder,mye tårer masse glede men jeg klarte det:) Min mor var med på fødselen det var en enorm støtte for meg!!:) Nå er datteren min 10 mnd og hun er bare mammas lille engel:)Beste som har skjedd meg=) Klarer meg helt fint uten barnefar som kun har villet sett henne 1 gang. Kunne tenke meg å bli kjent med andre i samme situasjon:)

Stå på jenter!!=)

Godt å høre noen som har klart seg igjennom desse 9 mnd alene. Kjennes veldig trist å frustrerende til tider, men vi må bare huske hvor heldige vi er som faktisk skal bli mødre :) Den største ting i hele verden. Hver ganger jeg blir skikkelig deprimert og lei meg prøver jeg å tenke på at kanskje dette er eneste gangen jeg får oppleve dette og iallefall med dette barnet. Vil ikkje tenke tilbake på når den lille lå i magen og det eneste jeg husker er hvor lei meg jeg var.

Uansett om fedrene kommer til å spille en rolle nå eller senere er d dei som går glipp av øyeblikk d aldri kan få tilbake.

Gleder meg på dine vegne ung_19 at du har fått en sånn liten engel og takk for en hyggelig oppmuntring. D varmer alltid :)

Vist noen vet om en hyggelig liten kaffe som det går ann å møtes er jeg gjerne me på Mandag :)

Okei jenter :) Hva med imorgen kl 13.00 på Tea Lounge på Grünerløkka? :) Hvem kommer? :)

*handa i været*

Meeen... da må jo noen si at de kommer... ;) Ellers får vi ta det en annen dag :)

Åå, hadde jeg sett dette innlegget litt tidligere hadde jeg hatt *hånden i været*, for jeg har vært i oslo hele pinsen og ikke gjort noe spesielt!

Må finne en ny dato bare alle vi her inne da :-) Flott initiativ av Anais_natal

Anais_natal

Godt forslag! Må ta en kaffe en dag ja! Si i fra hvis det kommer nye dager og tidspunkter :)

Mitt vakreste barn

Har dere vært på cafe jenter?
Hvis dere har startet med treff, vil jeg også gjerne være med;)
Hvis ikke, er det virkelig på tide med et cafe besøk!

Hei på dere, jeg er hverken gravid eller kvinne, men synes dere er noen ordentlige tøffinger. Er flau på mange menns vegne, men dette klarer dere kjempebra. Gleder meg selv til å bli pappa. Lykke til soldiers :-)

Å nei.... Har bare internett på på jobb for tiden så fikk ikkje sett tidspunktet før nå. :( Vi må få til en annen dag. Og TUSEN TAKK anonym :)

Synes det er så deilig å se at jeg ikke er alene!
Jeg og pappaen har vært bestevenner i 2 år, han betyr alt for meg.. Vi var sammen noen måneder, men så slo han opp.. Vi fortsatte å møtes, og plutselig ble jeg gravid.. Nå vil han ikke ha noe med meg å gjøre.. Flytta inn til en annen dame 3 uker etter at jeg ble gravid..
Det tyngste er at han ikke vil ha noe med meg å gjøre, han har vært min største støtte i de to årene vi har kjent hverandre..
Nå sier han at ting har forandret seg.. Eneste gangen han vil møtes er hvis vi skal snakke om ungen.. Så på de 3 månedene jeg har vært gravid, har han faktisk vært på besøk 2 ganger..

Og så presterer han å si at jeg vil at han skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet.. Det er derfor han aldri tar telefonen når jeg ringer..

Det er utrolig hvor emosjonell man er når man er gravid..
Synes jeg gråter og gråter hele tiden jeg..

Jeg har veldig lyst til å møte andre i samme situasjon, tror vi trenger å støtte hverandre i en situasjon som dette! Jeg merker hvor glad jeg er for at jeg har venner og familie som stiller opp!
Men det eneste er, at de skjønner ikke hvordan man virkelig har det, på samme måte som en som er i samme situasjon gjør..

Jeg er 25 år, bor på Grønnland, og skal bli mamma i desember.. Skremmende tanke.. ;)