Jeg er i samme båt som deg. Mistet i dødfødsel i uke 30 i juli ifjor.Har ett barn fra før, og er lykkelig for det, men ønsker jo selvfølgelig å kunne gi henne en søster eller bror. Dermed var det på an igjen og forsøke ikke lenge etter at det gikk galt. Nå er jeg i min 24 uke i nytt svangerskap. Det verste var vel tiden før jeg kjente liv, i uke 19.Da så jeg for meg at hjertet ikke banket hver gang jeg kom til UL hos legen min, ca en gang i mnd. Nå når jeg kjenner liv hver dag blir jeg helt oppsatt på å kjenne noe hele tiden, og spiser gjerne en sjokolade for dagen bare for å mane frem noe sparking!
Hittil har dette fungert greit, men jeg er forberedt på å måtte ta en tur til KK med det samme dette ikke gir den effekten jeg trenger.

Jeg må ikke ta noe medisiner selv om dødsårsaken var mange infarkter i morkaken sist. Jeg hadde visst ikke anlegg for blodpropp etter alle prøvene de tok av meg... Dermed føler jeg at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, og dermed unngår jeg alt som jeg mener kanvirke negativt inn, som f.eks.kaffe, feriereiser med fly, båt turer i bølger, alt jeg kan komme på som kan virke negativt. Dermed er jeg veldig lite sosial og gøy å være med for tiden. Men folk forstår jo...

Jeg ba om å bli 50 % sykemeldt fra jeg var ca. 3 mnd. på vei bare fordi jeg var så engstelig, og det er jeg fremdeles. Blir så sliten i kroppen og mentalt at jeg bare må legge meg når jeg kommer fra jobb som kun er nesten 4 timer for dagen nå da. Det hjalp litt på humøret mitt,selv om jeg altså var like stresset og nervøs helt til jeg begynte å kjenne liv.

Håper dette hjelper deg med å se fremover og kanskje det blir lettere for deg også når du kjenner liv om en stund.