Hei!
Jeg skal ha planlagt ks om ei uke, og kan jo fortelle deg om min samtale med legen. Jeg hadde ikke time for å snakke om ka, jeg tok det opp på en kontroll på sykehuset. Jeg skal ha tvillinger, og tv1 har ligget i sete lenge. Har gått på volvat på kontroll og der sa legen min at det kom til å bli ks hvis tv1 lå i sete. På kontroll på sykehuset i uke 35 spurte jeg legen der om hvordan han så for seg fødsel. Og da han sa vaginal fødsel ble jeg helt satt ut. Jeg har en heftig fødsel bak meg, ble satt igang 14 dager på overtid, og det endte med vakuum og en ikke hyggelig opplevelse. Klarte ikke å si noe særlig, og grein hele veien hjem. Brukte den uke jeg hadde frem til neste sykehuskontroll på å lese masse om setefødsel og ks, og snakke med venninner som skal bli jordmødre og andre om hva de ville gjort.
Lå våken nesten hele natta før neste kontroll, gikk gjennom det jeg skulle si om og om igjen.......
Tok opp hva jeg følte og sa hvordan jeg hadde hatt det siden sist. Og at det å føde vaginalt skremte meg. Han var ikke avvisende, men snakket mye om hva setefødsel innebar og kriteriene man måtte oppfylle for at man skulle kunne føde vaginalt. Ingenting av det han sa var nytt for meg, og det gjorde jeg klart for han. Viste at jeg virkelig hadde satt meg inn i ting. Og han likte det at jeg var reflektert. Jeg ønsket at vi tok ul for å se at tv1 fortsatt lå i sete, før vi diskuterte mer. Tv1 lå forsatt i sete, og etter undersøkelsen fortsatte vi å snakke.
Jeg sa at han kanskje ikke mente at min første fødsel hadde vært komplisert, men for oss var den det. Og at vi brukte to år på å snakke oss gjennom den før vi bestemte oss for å få flere barn. Nå var det tilfeldigvis denne legen som tok ut jenta vår med vakuum, og vi gjennomgikk journalen fra fødselen sammen. Plutselig var alt helt greit... han sa faktisk at han hadde forstått det om jeg hadde kommet og ønska ks selv om jeg hadde ett barn i magen i hodeleie.
Nå er det kanskje litt spesielt med setefødsel da, siden de klipper og tar barnet ut med tang.
Så for meg gikk det veldig greit igrunnen. Jeg var ikke vrang eller begynte å gråte. Men jeg holdt fast på det jeg mente. jeg tror leger ofte kan snakke oss litt rundt, og få oss med på ting vi egentlig ikke vil.
Jeg var også klar på det at det ikke var slik at jeg trodde at ks var så supert, men at det nå en gang var det jeg ønsket i min situasjon.
dette ble litt rotete, men håper det kan være noen tips til deg her.
Legen sa også at de ikke tvinger noen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke vil !!!!
Mitt tips til deg : Lag deg gode argumenter for hvorfor du ønsker ks, skriv de ned hvis det føles greit.
Min jordmor-studerende-venninne sier at det er mange som får innvilga elektivt/selvvalgt ks på SØF.
Ønsker deg masse lykke til!!!!
vet du forresten hvilken lege du skal til?
|